Forfatter
Widerøe bruker normalt 45 minutter på flyvningen fra Sandefjord til Bergen. Det betyr at det lar seg gjøre å stige av flybussen i Bergen rundt klokken 08.00, akkurat i tide til å starte en arbeidsdag. Siden NORSII konferansen ikke begynte før klokken 10.00 denne tirsdagen, som falt på den fjortende dagen i mai 2019, ble det tid til en vandring rundt Lille Lungegårdsvann før jeg krysset jernbanestasjonen, passerte bymuren og bega meg oppover Kaldfaret.
Konferansen fant sted i Bikuben, et undervisningslokale som ligger på området til Haukeland sykehus. Det var ca. 75 påmeldte. Norwegian society for research on Internet Interventions sto som arrangør. Tema var, som arrangørnavnet antyder, forskning på ulike former for internettrelaterte behandlingsprogrammer.
Kommet for å bli
Selv om konferanser om psykisk helsehjelp levert over digitale plattformer ikke er helt vanlig her i landet enda, er dette et tema som stadig hyppigere dukker opp på internasjonale konferanser. Av helt ny dato er det heller ikke. Det vil kanskje overraske noen at en stor del av den fjerde verdenskongressen i psykiatri som ble avholdt i Madrid i 1966 var viet bruk av datamaskiner og «elektroniske innretninger» i psykiatrien. Den gang var det nok først og fremst innen statistikk, kartlegging og dokumentasjon man så for seg anvendelse av datamaskiner. Men mye har som kjent endret seg siden den gang. I dag er ulike digitale verktøy for psykisk helsehjelp også i ferd med å bli en viktig del av behandlingstilbudet. Det er for eksempel god dokumentasjon for at veiledet internettbehandling for mange pasienter gir like god effekt som tradisjonell ansikt til ansikt terapi. Når det i tillegg er en kostnadseffektiv behandlingsform vil det være naturlig at digitale behandlingsformater blir en del av det ordinære behandlingstilbudet innen psykisk helse.
Mange innlegg
Konferansen, som strakk seg fra klokken 10.00 til 15.45, var delt inn i fire sesjoner som hver besto av korte presentasjoner av pågående forskning på ulike digitale verktøy innen psykisk helse. Det var stor bredde med hensyn til tema. Innledningsvis ble vi presentert for Mamma Mia, et program som tilbyr internetbaserte intervensjoner for perinatal depresjon. Nettbaserte tjenester og psykisk helse bringer for mange opp spørsmålet om forholdet mellom menneske og maskin. Hva med relasjon og allianse? En spennende presentasjon hadde således tittelen: The person – to – program alliance as a potential eHealth working mechanism. Et annet innlegg, som berørte noe av den samme problemstillingen, hadde tittelen: Ready for mHealth? Acceptance of mobile health applications for self-management among people with hypertention.
Nettbaserte tjenester og psykisk helse bringer for mange opp spørsmålet om forholdet mellom menneske og maskin. Hva med relasjon og allianse?
Å leve med somatiske sykdommer har også en psykisk side, og vi fikk en oversikt over effekten av internettbaserte intervensjoner for mennesker med hjertelidelser og et mestringsbasert opplegg for kvinner som har vært behandlet for gynekologisk kreft. Av andre områder som ble dekket kan nevnes programmer for ADHD og VR assistert terapi for voksne med psykoselidelser. I tillegg fikk vi presentert tall fra eMeistrings klinikken i Bergen. Flere av foredragsholderne bidro også med postere som ga en grei oversikt over ulike forskningsområder.
Ute skinner solen
Det var et vakkert vær i Bergen denne maidagen. Konferansen kunne tilby grå paraplyer med forskningsprosjektet INTROMAT sin logo til de fremmøtte.
«Over here guys, it´s this way, according to the map on the mobile!»
Ikke alle følte behov for dem i det fine været, så jeg benyttet anledningen til å ta med meg to. Man vet jo aldri. Etter den faglige delen av konferansen var det lagt opp til litt sosial mingling, men de mer introverte av oss forsvant forståelig nok ut i det vakre vårværet.
I rute
Nede på jernbanestasjonen samme aften satt jeg og betraktet de reisende da dagtoget fra Oslo rullet inn i henhold til rutetid. Dette er jo i seg selv litt av en åpenbaring, men de fleste av passasjerene var neppe klar over hvilket under de klokken 18.55 ble en del av denne vakre maikvelden. Men litt av et syn var de, der de slet seg oppover perrongen med sine store trillekofferter som for mange også hadde funksjon som rullator. Andre humpet av gårde på krykker, noen støttet seg til hverandre, mens noen få slet seg oppover perrongen helt for egne ben før de måtte sette seg ned på benkene som står ved enden av perrongen under den neonbelyste Bergens Tidende reklamen. Gjennomsnittsalderen må ha vært nærmere 80, og det var bare å beundre denne utferdstrangen, denne viljen til å se verden med egne øyne og ikke nøye seg med reiseprogrammer på TV eller bilder fra iPad eller PC. Det er tross alt noe annet å fysisk vandre rundt i Bergens gater enn å oppleve byen via en digital plattform. Men bevares, begge deler kan ha noe for seg.
En av de tilreisende, en eldre krumrygget herre med Stetson hatt, ryggsekk og trillekoffert, reiste seg i alle fall med mobilen høyt hevet og tok noen prøvende skritt i retning utgangen mot Grand Hotel Terminus mens han ropte til noen av de andre: «Over here guys, it´s this way, according to the map on the mobile!»
Deltakere i Bergen
Fra poster presentasjonene
Tilfredse kursarrangører!
