Trykkpressen

Kunsten å masseprodusere det trykte ord ble som kjent utviklet av Johan Gutenberg og første bok ut var Bibelen som kom i 1455. Motstanden mot ny teknologi var stor den gang som nå. Noen så farer i at folk flest kunne få tilgang til kunnskap, skriverne som hadde levd av å kopiere manuskripter for hånd skjønte at de var i ferd med å bli arbeidsledige. Grunnprinsippet ved trykkemetoden har bestått helt opp til vårt tid. Selv fikk jeg Det lille trykkeri i julegave som barn. Blybokstavene var byttet ut med gummi, men metoden med å sette sammen setninger, ved å feste bokstavene til en form, for så å tilføre blekk og trykke platen mot et papir, var den samme. Det tekniske var ikke så vanskelig, men kunsten å sette sammen setninger hvor speilvendte bokstaver skulle leses fra høyre mot venstre kunne være en prøvelse.

Macen jeg skriver på simulerer boktrykkerkunsten. Jeg kan skrive, lagre, duplisere og distribuere tekst uten blybokstaver, blekk og papir. Jeg kan velge fonter, størrelser og linjeavstand. Skifte til annen font etter at jeg er ferdig med artikkelen? Ikke noe problem. At det skjer digitalt, ved hjelp nuller og ettall, trenger jeg ikke forholde meg til, og skulle jeg ønske meg tilbake til fortiden er det bare å sende det jeg har skrevet til en printer, enda til en som skriver med blekkpatron om ønskelig.

I dette nummeret kan du lese om utviklingen av digitale innbyggertjenester innenfor psykisk helsevern. Det har tatt sin tid og er fortsatt i sin spede begynnelse. Men mye er på gang, og i reportasjen kan du lese mer om det.

 

Måker og sjøstjerner

 Når båten fra Larvik legger til kai i Hirtshals havn virvler propellene opp mye sjø. I vannmassene er det mange sjøstjerner som ikke har klart å klamre seg fast til bunnen. Uvitende, som jeg antar de er, om det som finnes over havflaten, må det være en underlig opplevelse å bli virvlet opp til det som må fortone seg som deres himmel på denne måten.  Der venter måkene. De vet hva som skal skje og speider vaktsomt etter sjøstjerner i de virvlende vannmassene, stuper ned, tar dem i nebbet og letter. Da jeg ankom Hirtshals rett før jul kunne jeg fra dekk betrakte et hundretalls måker komme flygende med hver sin sjøstjerne i nebbet.

Hadde dette vært et vintereventyr ville måkene festet sjøstjernene varsomt til kveldshimmelen før de fløy ned igjen og landet som store hvite snøfnugg. Som det er får jeg nøye meg med gleden over at en måke med en sjøstjerne i nebbet ikke skriker. Slik sett har de stakkars sjøstjernene i alle fall bidratt til julefreden. ACT er blitt en utbredd behandlingsmetode. A står for acceptance, C for commitment og T for therapy. Som voksen er det ikke alltid like lett å være engasjert under utdeling av julepakkene, men jeg har lært meg å akseptere de gavene jeg får. Ja, selv de jeg ikke får medfører ikke lenger noen skuffelse. I fagartikkelen Å stå på kjempers skuldre kan du lese om utvikling og status for ACT.

Da jeg ankom Hirtshals rett før jul kunne jeg fra dekk betrakte et hundretalls måker komme flygende med hver sin sjøstjerne i nebbet.

 

Det er kaldt på dekket av Superspeed 2 her i Hirtshals havn en torsdag formiddag i desember. Navnet på båten minner meg om at det er mange former for hvit jul. Det blåser surt fra vest og det er godt å trekke inn i varmen igjen. I ryggsekken ligger den bærbare Macen. I tillegg er det plass til et par bøker og en flaske hvitvin. Så er det bare å traske i land, komme seg til skrivestuen, og fortsette der jeg slapp. Det du leser her ble påbegynt i Tønsberg, noe ble skrevet på båten og det siste ved vestkysten i Danmark. Teksten har vært fraktet på tvers av Skagerrak flere ganger. Godt mulig den har passert ekvator også på veg til og fra den digitale skyen. Rene linjeakevitten med andre ord.  Jeg kommer nok ikke til å pynte med  sjøstjerner og måker i år heller. Det blir nok noen blanke kuler, unge jenter med vinger og en og annen nisse. Lys må det selvsagt også være i denne mørketiden, og i år, som i fjor og årene før der igjen, vet jeg at det jeg ønsker meg mest ikke kan pakkes inn og legges under treet.  Slik er det nok for mange av oss. Lederen har ordet også denne gangen og et kognitivt sidesprang tar utgangspunkt i den gamle metaforspalten. Brukerperspektiv inneholder et lite nyttårsønske fra en pasient.

Om noen skulle undre seg over tittelen på Redaksjonelt denne gangen må jeg bare si meg enig. Men jeg kom over denne oppskriften på internett (nei, jeg har ikke tenkt å oppgi søkeord) og fikk den helt på hjernen. Jeg måtte bare bruke den til noe, og siden jeg i teksten har nevnt både vingede vesener og sjøstjerner tenkte jeg at den ikke var helt malplassert. Mange nyter jo også svineribbe til jul, og jul ikke bare rimer på fugl, det smaker av fugl også.

God jul og et riktig godt nytt år!