Sosiale medier og selvskading blant ungdom

Innledning

Ungdomsårene er en utviklingsfase preget av emosjonell sårbarhet, identitetssøken og et sterkt behov for tilhørighet (Stanicke, 2020). I vår digitale tidsalder er sosiale medier en integrert del av unges hverdag. Plattformene fungerer som arenaer for sosial støtte, men også som kilder til stress, sammenligning og psykisk belastning. Forskning har vist at hyppig bruk av sosiale medier er forbundet med økt forekomst av psykiske vansker som depresjon, angst og lav selvfølelse, særlig når brukerne utsettes for negativ sosial sammenligning og eksponeres for urealistiske idealer (Keles et al., 2019). En slik økning i digital eksponering er bekymringsfull, spesielt med tanke på ungdommens sårbarhet.

Samtidig har ikke-suicidal selvskading (NSSI) blitt identifisert som et økende folkehelseproblem, både internasjonalt og i Norge (Swannell et al., 2014; Tørmoen et al., 2020). Ifølge den internasjonale diagnosemanualen (ICD-11) av (World Health Organization [WHO], 2024) er ikke-suicidal selvskading (NSSI) definert som en bevisst selvpåført skade på egen kropp uten intensjon om å dø, og inkluderer blant annet kutting, brenning, slag og biting. Internasjonal forskning anslår at mellom 17-18 % av ungdom i alderen 12–25 år har erfaring med ikke-suicidal selvskading (Swannell et al., 2014) og norske studier viser en økning i forekomsten – særlig blant jenter i tenårene (Tørmoen et al., 2020). Selvskading brukes ofte som en emosjonsregulerende strategi, spesielt blant ungdom med lav affekttoleranse og begrenset tilgang på funksjonelle mestringsverktøy (Andover & Morris, 2014; Klonsky, 2007).

Eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier har blitt identifisert som en medvirkende faktor til utvikling og vedlikehold av NSSI (Lavis & Winter, 2020; Hamilton et al., 2025; Wu et al., 2024). Slike innholdstyper, som ofte spres i digitale fellesskap på plattformer som Instagram, Reddit og Tiktok, kan være både tekstbaserte og visuelle. På disse plattformene kan selvskading fremstå som normalisert, romantisert eller som del av en personlig eller sosial identitet (Seko et al., 2015; Brown et al., 2018), for eksempel når ungdom deler bilder av sine egne skader sammen med personlige historier om hvordan selvskading hjelper dem med å håndtere emosjonelt ubehag. Dette kan skape en følelse av fellesskap og aksept blant andre brukere. Eksponering for slikt innhold skjer ikke nødvendigvis tilfeldig – ungdom med psykisk sårbarhet kan også aktivt oppsøke det, noe som kompliserer forståelsen av årsakssammenhenger (Wu et al., 2024).

Forskning innen utviklingspsykologi viser at hjernen, og særlig frontallappen som regulerer impulskontroll og planlegging, ikke er fullt utviklet før midten av 20-årene (Steinberg, 2008). Dette gjør ungdom mer sårbare for emosjonell aktivering og impulsive handlinger – spesielt i møte med sterke visuelle inntrykk og sosial respons på digitale plattformer. Samtidig befinner mange ungdommer seg i en identitetssøkende fase, hvor tilhørighet til jevnaldrende grupper er viktig. Tajfel og Turners (1979) sosial identitetsteori forklarer hvordan individer søker gruppetilhørighet for å styrke selvbildet sitt, noe som i digitale sammenhenger kan føre til både støtte og risiko – særlig dersom selvskading normaliseres innenfor slike fellesskap.

Med økende psykiske helseutfordringer blant ungdom og bekymringer fra både Medietilsynet (2024) og WHO (2022) om hvordan sosiale medier kan forsterke negative psykososiale mekanismer, blir det avgjørende å undersøke hvordan digitale arenaer fungerer som risikofylte eller beskyttende miljøer. Økt tilgang til sosiale medier og visuell representasjon av selvskading kan være en betydelig bidragsyter til denne utviklingen, og det er behov for mer forskning på hvordan eksponering for slik innhold kan påvirke ungdommers risiko for NSSI. Når selvskadingsatferd blir synlig og sosialt akseptert på slike plattformer, kan det få betydelige konsekvenser for unge brukeres psykiske helse. Dette gjør problematikken faglig relevant og samfunnsmessig presserende, og berører forebygging, behandling og digitalt folkehelsearbeid på en global skala.

Teorier og begreper

Sosial læring og digital smitte

Banduras sosiale læringsteori (Bandura, 1977) forklarer hvordan atferd læres gjennom observasjon, imitasjon og sosial belønning. På sosiale medier kan «likes», kommentarer og følgere fungere som forsterkere, og dermed øke sannsynligheten for at ungdom kopierer observerte handlinger – også NSSI. Dette har ledet til begrepet digital sosial smitte, som beskriver hvordan selvskadingsatferd kan spres og opprettholdes i digitale fellesskap (Lavis & Winter, 2020; Brown et al., 2018). Det er viktig å understreke hvordan algoritmer forsterker dette fenomenet ved å prioritere emosjonelt ladet innhold og øke synligheten for NSSI-relatert materiale, særlig ved gjennomføring av søk på internett.

Sosial forsterkning og algoritmisk påvirkning

Sosiale medier er designet for å fremme brukerengasjement gjennom algoritmer som prioriterer innhold som vekker emosjoner. Studier viser at innlegg med sterke visuelle uttrykk, som bilder av selvskading, ofte får mer oppmerksomhet og respons (Brown et al., 2018). Dette kan forstås i lys av prinsippet om sosial forsterkning, som innebærer at oppmerksomhet gjennom kommentarer og «likes» fra andre personer, kan fungere som belønning og dermed øke sannsynligheten for gjennomføring og repetisjon av atferd. Slike mekanismer er sentrale i sosial læringsteori (Bandura, 1977) og operant betinging (Skinner, 1953); der belønning, observasjon og sosial feedback spiller en viktig rolle i å påvirke atferd. På denne måten kan selvskading fremstå som sosialt validerende i enkelte digitale miljøer.

Emosjonsregulering og affekttoleranse

NSSI forstås i stor grad som et uttrykk for manglende evner til emosjonsregulering. Klonsky (2007) og Andover & Morris (2014) fremhever at selvskading ofte benyttes for å redusere indre ubehag og oppnå følelsesmessig kontroll. Dette er særlig utbredt blant ungdom som har lav affekttoleranse og begrenset tilgang på sosial støtte. I digitale rom, hvor emosjoner ofte uttrykkes kroppslig og billedlig, kan tendensen til selvskading forsterkes ytterligere. I et tilknytningsteoretisk perspektiv (Bowlby, 1999) kan fravær av trygge relasjoner bidra til utvikling av maladaptive strategier for selvregulering, der NSSI blir en substitutt for den regulerende funksjonen nære omsorgspersoner ellers ville hatt.

Toleransevindumodellen

Ifølge toleransevindumodellen eksisterer det et emosjonelt “vindu” hvor individet kan regulere sine følelser på en adaptiv måte. Ved hyperaktivering (f.eks. kaos, panikk) eller hypoaktivering (f.eks. tomhet, dissosiasjon) tyr noen til selvskading for å gjenvinne balanse og regulere intense emosjoner (Siegel, 2020). Ungdom med snevre toleransevinduer er derfor særlig sårbare for innhold på sosiale medier som kan forsterke deres emosjonelle reaksjoner og øke risikoen for selvskading (Nordanger & Braarud, 2014).

Fire-funksjonsmodellen (FFM)

Fire-funksjonsmodellen (FFM), utviklet av Nock og Prinstein (2004), beskriver fire hovedfunksjoner bak selvskading: to intrapersonlige funksjoner (følelsesregulering og kontroll) og to interpersonlige funksjoner (unngåelse av krav og hjelpsøking). Selvskading kan tjene både som en måte å regulere egne følelser og som et middel for å få reaksjoner fra andre. Digitale fellesskap, som selvskadingsfora, kan forsterke disse funksjonene ved å tilby rask eller umiddelbar sosial respons, støtte eller bekreftelse, noe som er karakteristisk for digitale rom. Denne umiddelbare forsterkningen av atferd, som skjer nærmest uavhengig av tid på dagen, kan gjøre at atferden vedvarer og forsterkes ytterligere (Giordano et al., 2024).

Stress–strain–outcome-modellen (SSO)

Stress–strain–outcome-modellen (SSO) beskriver hvordan stressorer (som belastninger eller ubehagelige hendelser) fører til emosjonell belastning (strain), og hvordan denne belastningen kan resultere i psykologiske utfall som depresjon eller psykisk ubehag. Modellen belyser hvordan eksterne stressorer, som digitale belastninger på sosiale medier (for eksempel ghosting), kan føre til økt emosjonell belastning hos individer, noe som kan øke risikoen for selvskading eller andre negative mestringsstrategier. Ifølge Ding et al. (2024) og Wang et al. (2023) benyttes modellen til å forklare hvordan ikke bare innholdet på sosiale medier, men også relasjonelle stressorer som sosial avvisning, kan bidra til psykiske problemer hos ungdom. Dette understreker at sosiale medier ikke bare fungerer som en kilde til innhold, men også som en arena hvor emosjonelle belastninger kan oppstå gjennom interaksjoner og relasjoner som kan oppleves som traumatiserende.

Transteoretisk modell (TTM)

Transteoretisk modell (TTM), utviklet av Prochaska og DiClemente (1992), beskriver atferdsendring som en prosess som skjer i fem faser: før-overveielse, overveielse, forberedelse, handling og vedlikehold. For NSSI kan TTM belyse hvordan ungdom som deler erfaringer i digitale forum, befinner seg på ulike stadier av endringsberedskap. For eksempel kan innlegg hvor brukere uttrykker ambivalens, tilbakefall eller motivasjon for å slutte, gjenspeile stadiene fra «overveielse» til «handling». Dette støttes av Giordano et al. (2024), som viser at ungdom som deler NSSI-relaterte innlegg ofte er i et stadium der de både vurderer å endre atferden, samtidig som de kan være ambivalente til om de ønsker å slutte. Modellen kan dermed bidra til å forstå NSSI både som en reguleringsstrategi og som en atferd ungdom søker å endre.

Sosial sammenligningsteori

Festingers (1954) sosial sammenligningsteori forklarer hvordan mennesker evaluerer egne evner, følelser og atferd ved å sammenligne seg med andre. På sosiale medier forsterkes denne tendensen, fordi brukerne kontinuerlig eksponeres for andres liv, kroppsbilde og emosjonelle uttrykk. Ungdom i en identitetssøkende fase kan være særlig sårbare for slike sammenligninger, spesielt når innholdet gjelder psykisk helse og selvskading. Eksponering for selvskadingsrelatert innhold kan gi en opplevelse av normalitet og tilhørighet, men også føre til atferdsmessig smitte gjennom modellæring og selvvalidering.

Metode

Undersøkelsen er gjennomført som en systematisk litteraturgjennomgang, med fokus på kvantitative originalstudier. Målet har vært å undersøke sammenhengen mellom eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier og risiko for ikke-suicidal selvskading (NSSI) blant ungdom. Den omfatter originalartikler publisert i fagfellevurderte tidsskrifter mellom 2015 og 2025. Målgruppen er ungdom i alderen 13 – 25 år, men denne ble i noen tilfeller utvidet til å gjelde 12 – 29 år for å få tilstrekkelig antall studier.

Oversikt over inkluderte studier

Resultatdelen bygger på syv kvantitative studier som undersøker sammenhengen mellom eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier og ikke-suicidal selvskading (NSSI) blant ungdom. Felles for studiene er at NSSI er definert som utfallsvariabel, og at digital eksponering analyseres som en potensiell risikofaktor. Studiene dekker ulike former for eksponering, inkludert visuell fremstilling av selvskading (f.eks. på Instagram), brukergenerert innhold i tekstbaserte fora (som Reddit), og relasjonelle erfaringer på digitale plattformer (som ghosting). Designene inkluderer longitudinelle undersøkelser, tverrsnittsstudier og kvantitative innholdsanalyser. Deltakernes alder varierer fra 12 til 29 år, og de er rekruttert fra både kliniske, skolebaserte og nettbaserte utvalg. De fleste studiene er publisert etter 2019 og gjenspeiler dermed en oppdatert forståelse av hvordan sosiale medier kan spille en rolle i utvikling og opprettholdelse av NSSI-atferd. Tabell 1 gir en oversikt over sentrale kjennetegn ved studiene.

Deskriptiv oversikt over studiene

¹ LGBTQ+ = Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer/Questioning og andre kjønnsidentiteter eller seksualiteter.

² EMA = Ecological Momentary Assessment, en metode som samler inn data i sanntid gjennom gjentatte målinger i naturlige omgivelser.

³ RI-CLPM = Random Intercept Cross-Lagged Panel Model. En statistisk modell som gjør det mulig å analysere retning og styrke på sammenhenger innen individ over tid.

⁴ SEM = Structural Equation Modeling. Analysemetode for komplekse sammenhenger av latente og observerte variabler.

Metodiske betraktninger

De inkluderte studiene benytter ulike kvantitative design: tre er longitudinelle (Hamilton et al., 2025; Wu et al., 2024; Arendt et al., 2019), to er tverrsnittsstudier (Zhu et al., 2016; Ding et al., 2024), og to er innholdsanalyser (Brown et al., 2018; Giordano et al., 2024).

Datainnsamlingen er gjennomført via spørreskjema (Wu et al., 2024; Ding et al., 2024; Arendt et al., 2019), strukturerte intervjuer (Zhu et al., 2016), dagbokregistrering i sanntid (Hamilton et al., 2025), og systematisk innholdsanalyse av digitale plattformer (Brown et al., 2018; Giordano et al., 2024). Analysene inkluderer blant annet korrelasjoner og t-tester (Zhu et al.,

2016), regresjonsanalyser (Arendt et al., 2019; Hamilton et al., 2025), strukturelle ligningsmodeller (SEM) (Ding et al., 2024), og random intercept cross-lagged panel models (RI-CLPM) (Wu et al., 2024). Flere studier benytter validerte instrumenter for å måle NSSI og relaterte psykologiske variabler (f.eks. Hamilton et al., 2025; Ding et al., 2024).

Oppsummering av funn

De syv inkluderte studiene gir samlet støtte for at eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier er assosiert med økt risiko for NSSI blant ungdom. Longitudinelle studier (Hamilton et al., 2025; Wu et al., 2024; Arendt et al., 2019) gir sterkere støtte for prediktive sammenhenger over tid, mens tverrsnittsstudier og innholdsanalyser (Zhu et al., 2016; Ding et al., 2024; Brown et al., 2018; Giordano et al., 2024) belyser samtidige assosiasjoner og mekanismer som sosial forsterkning. En sentral observasjon fra flere av studiene er at ungdom som allerede er involvert i NSSI, oftere oppsøker selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier, noe som kan tyde på en sirkulær dynamikk mellom atferd og eksponering. Dette understøtter ideen om at eksponering og atferd kan forsterke hverandre over tid, og at ungdoms psykiske helse og atferd kan bli påvirket i begge retninger. Funnene peker på at faktorer som emosjonsregulering, depresjon og sosial påvirkning medierer denne sammenhengen, og at digitale plattformer som Instagram og Reddit kan bidra til normalisering og opprettholdelse av NSSI-atferd. Effektstyrkene varierer fra små til moderate, og resultatene støtter teorier om sosial læring og digital smitte. Samlet sett peker funnene på behovet for forebyggende tiltak som adresserer både eksponering for skadelig innhold, ungdoms psykiske sårbarhet og påvirkning fra digitale fellesskap.

Tolkning av funn i lys av teori og tidligere forskning

De syv inkluderte studiene støtter hypotesen om at eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier øker risikoen for NSSI blant ungdom. Funnene viser at både visuell eksponering på Instagram og tekstbaserte innlegg på Reddit har betydelig innvirkning på psykisk helse og samsvarer med teorier om digital eksponering som forsterker NSSI-atferd.

Banduras sosiale læringsteori (Bandura, 1977) forklarer hvordan atferd kan læres gjennom observasjon og sosial forsterkning, hvor respons som ‘likes’ og kommentarer kan motivere til gjentakelse av atferd. Funnene fra Hamilton et al. (2025) viser at ungdom som er eksponert for selvskadingsinnhold på Instagram har 8,6 ganger høyere risiko for å utføre NSSI i uker med eksponering. Videre bekrefter Zhu et al. (2016) at visuell eksponering kan føre til økt NSSI-atferd gjennom sosial forsterkning, hvor ungdom påvirkes av andres reaksjoner på selvskadingshandlinger.

Festingers sosiale sammenligningsteori (Festinger, 1954) forklarer hvordan individer vurderer sine egne evner og atferd ved å sammenligne seg med andre. Funnene fra Arendt et al. (2019) og Brown et al. (2018) viser hvordan selvskading på sosiale medier kan bidra til normalisering og sosial aksept av atferden. I digitale fellesskap, der NSSI diskuteres åpent, kan ungdom begynne å se selvskading som en sosialt akseptabel atferd, noe som kan redusere terskelen for å begynne med NSSI. Dette funnet er i tråd med Hamilton et al. (2025), som viser hvordan sosial sammenligning er en viktig mekanisme for hvordan ungdom internaliserer og imiterer NSSI. Denne sammenhengen kan forklares ved hvordan ungdom på sosiale medier kan bruke NSSI for å tilpasse seg normen i deres digitale fellesskap.

Funnene i flere studier, inkludert Wu et al. (2024) og Ding et al. (2024), antyder at NSSI ofte brukes som en reguleringsstrategi for å håndtere emosjonelt ubehag, spesielt blant ungdom med lav affekttoleranse. Toleransevindumodellen (Siegel, 2020; Nordanger & Braarud, 2014) forklarer hvordan ungdom med snevre emosjonelle vinduer kan være mer sårbare for triggende innhold på sosiale medier, og hvordan emosjonelt belastende bilder eller innlegg om selvskading kan utløse en reaksjon som fører til selvskading for å gjenvinne kontroll (Klonsky, 2007). Ding et al. (2024) viser hvordan ungdom som har opplevd ghosting på sosiale medier kan utvikle depresjon og bruke NSSI som en mestringsstrategi. Dette støttes av Stressor-Strain-Outcome-modellen (SSO), som forklarer hvordan stressorer som ghosting kan føre til emosjonell belastning (strain), som igjen kan bidra til NSSI, og hvordan interaktive stressorer på digitale plattformer kan forsterke psykiske problemer (Ding et al., 2024; Wang et al., 2023).

Fire-funksjonsmodellen (FFM) (Nock & Prinstein, 2004) gir ytterligere innsikt i hvordan NSSI kan forstås som både en emosjonsregulerende og relasjonell atferd. Modellen skiller mellom intrapersonlige funksjoner, som følelsesregulering og kontroll, og interpersonlige funksjoner, som unngåelse av krav og søking av hjelp. Giordano et al. (2024) viser at brukere på Reddit uttrykker både ønsket om å slutte med NSSI og samtidig engasjement i atferden, noe som kan tyde på at NSSI ikke bare fungerer som en individuell reguleringsstrategi, men også som en sosial mekanisme. Digitale plattformer kan forsterke både de intrapersonlige og interpersonlige funksjonene ved å tilby sosial respons og bekreftelse, som kan oppleves som en form for støtte eller tilhørighet. Dette bekreftes av Arendt et al. (2019), som påpeker hvordan NSSI kan ha en relasjonell funksjon, spesielt når det handler om å tiltrekke seg sosial respons eller tilhørighet i digitale fellesskap.

Teorien om digital sosial smitte (Lavis & Winter, 2020) beskriver hvordan selvskadingsatferd kan spres og opprettholdes i digitale fellesskap gjennom observasjon og imitasjon. Funnene fra Arendt et al. (2019) og Wu et al. (2024) støtter denne teorien, da de viser at eksponering for NSSI-relatert innhold på sosiale medier kan føre til økt risiko for selvskading. Dette understreker behovet for å forstå NSSI som en atferd som ikke bare påvirkes av individuell sårbarhet, men også av sosiale og digitale miljøer som kan normalisere og forsterke atferden. Dette støttes også av tidligere forskning (Keles et al., 2019), som viser hvordan eksponering for slike innhold kan føre til smitteeffekter i digitale fellesskap.

Transteoretisk modell (TTM) gir et nyttig rammeverk for å forstå atferdsendring (Prochaska & DiClemente, 1992), spesielt i forbindelse med ungdoms interaksjoner med NSSI-relatert innhold på sosiale medier. Funnene fra Giordano et al. (2024) viser at ungdom på Reddit uttrykker ambivalens om å slutte med NSSI, noe som reflekterer deres posisjon i kontemplasjonsstadiet, hvor de anerkjenner at NSSI kan være et problem, men fortsatt er usikre på å ta steget mot endring. Dette illustrerer hvordan NSSI både kan være en mestringsstrategi og en atferd som ungdom ønsker å endre. TTM kan dermed forklare hvordan ungdom kan være i forskjellige stadier av endringsberedskap, og hvordan holdninger til NSSI (som et problem eller en løsning) påvirker intensjonen om å slutte. Videre kan TTM bidra til å utvikle intervensjoner som er tilpasset ungdoms nåværende stadium i endringsprosessen, for eksempel ved å fokusere på å styrke ungdoms forståelse av at NSSI ikke er en bærekraftig løsning, eller ved å tilby konkrete strategier for å håndtere emosjonell stress på sunnere måter.

Samlet sett gir de inkluderte studiene sterk støtte for teoriene om digital sosial smitte, sosial læring, emosjonsregulering og sosial sammenligning som forklarer hvordan eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier kan øke risikoen for NSSI blant ungdom. Funnene understreker at både individuelle og sosiale faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av NSSI-atferd. I tillegg fremhever studiene viktigheten av å forstå digitale plattformer som potensielt forsterkende miljøer, hvor både innholdet som deles og responsen fra andre brukere kan påvirke ungdommens psykiske helse og atferd. Dette understreker behovet for forebyggende tiltak som ikke bare tar hensyn til medieinnholdet, men også de psykologiske og sosiale mekanismene som styrer ungdommens interaksjon med digitale fellesskap.

Implikasjoner for praksis og forebygging

Funnene fra litteraturen har klare implikasjoner for psykisk helsearbeid, spesielt innen skolehelsetjeneste og lavterskeltilbud. Litteraturen understreker viktigheten av å kartlegge ungdoms digitale eksponering i risikovurderinger, særlig for de som allerede har utført selvskading. Det er også et behov for at helsepersonell får økt kunnskap om hvordan NSSI manifesterer seg digitalt, og hvordan sårbare ungdommer kan møtes med tilpasset hjelp. I lys av funnene bør digitale intervensjoner, som filtrering av skadelig innhold og støtteverktøy, integreres på plattformene for å møte ungdoms behov på en mer effektiv måte. Flere studier antyder at forebyggende tiltak kan dra nytte av teorier som TTM for å vurdere ungdoms endringsmotivasjon og skreddersy tiltak som støtter deres emosjonsregulering. Det er også viktig at lærere, foreldre og miljøterapeuter får opplæring i digital psykisk helse og forståelsen av hvordan sosiale medier påvirker ungdoms selvforståelse og risikoadferd. Økt digital kritisk tenkning, samt bevissthet om algoritmenes rolle, bør også inngå i opplæringen for å fremme sunne digitale vaner.

Samfunnsmessige og politiske implikasjoner

Funnene fra denne litteraturgjennomgangen peker på et tydelig behov for strengere regulering av NSSI-relatert innhold på sosiale medier. Flere studier indikerer at plattformleverandører bør gjøre psykisk helsehjelp mer synlig og utvikle algoritmer som demper spredningen av skadelig innhold, særlig visuell og tekstbasert NSSI. En sammenligning kan trekkes til reguleringen av alkoholreklame i Norge, som er forbudt på grunn av bekymring for de skadelige effektene av påvirkning, spesielt blant ungdom. Denne tilnærmingen kan være relevant internasjonalt og gi en juridisk forankring for å sette begrensninger på skadelig innhold på sosiale medier. Basert på litteraturen kan det også være nyttig å inkludere verktøy som gjør det lettere for ungdom å få tilgang til pålitelig informasjon og støtte på digitale plattformer, noe som kan bidra til å dempe effekten av selvskadingsrelatert innhold. Myndigheter og teknologiselskaper bør samarbeide for å etablere trygge digitale fellesskap som kan fungere som alternativer til NSSI-orienterte grupper. Dette kan inkludere plattformer som aktivt fremmer mental helse og emosjonell støtte, og samtidig motarbeider skadelig sosial smitte. Informasjonskampanjer bør målrettes mot ungdom, foreldre og fagpersoner for å øke bevisstheten om digital sårbarhet og risikoadferd. Det bør også være et fokus på å fremme digital kritisk tenkning og forståelse av algoritmer blant ungdom, slik at de kan bli mer bevisste på hvordan deres atferd påvirkes av algoritmisk innhold. I tillegg bør det etableres et rammeverk for kontinuerlig evaluering av eksisterende reguleringer og tiltak for å sikre at de faktisk beskytter ungdommens psykiske helse på digitale plattformer.

Konklusjon

Eksponering for selvskadingsrelatert innhold på sosiale medier utgjør en betydelig risikofaktor for utvikling og vedlikehold av ikke-suicidal selvskading (NSSI) blant ungdom. Funnene viser en tydelig sammenheng mellom visuell og tekstbasert eksponering og økt risiko for NSSI, særlig når eksponeringen er hyppig og sosialt forsterket. Dette understøttes av teorier som sosial læring, sosial sammenligning, emosjonsregulering og digital sosial smitte, som forklarer hvordan ungdom både kan bli påvirket av andres atferd og selv oppsøke NSSIrelatert innhold. De sterkeste studiene, spesielt de longitudinelle designene, gir solid støtte for denne sammenhengen, mens tverrsnittsstudier og innholdsanalyser har bidratt med verdifulle, men mer kontekstavhengige innsikter. Studiene har også vist at faktorer som psykisk sårbarhet, emosjonsregulering og individuell mediebruk spiller en viktig rolle i hvordan eksponeringen påvirker ungdoms atferd. Ungdom med lav affekttoleranse og emosjonelle belastninger er særlig sårbare for de negative effektene av digital eksponering for NSSI. Funnene har viktige implikasjoner for både forebygging og behandling, med fokus på å redusere eksponering for skadelig innhold og tilby emosjonsregulerende støtte til ungdom, spesielt i digitale rom. Videre forskning bør undersøke beskyttende faktorer mot NSSI og utvikle tiltak for å håndtere psykososial påvirkning via sosiale medier. Regulering av skadelig innhold og økt bevissthet om psykisk helse bør også prioriteres politisk og i samfunnet for å beskytte ungdom i den digitale tidsalderen. Denne litteraturgjennomgangen gir et solid grunnlag for å forstå hvordan digitale plattformer kan være både risikofylte og beskyttende miljøer for ungdom, og fremhever behovet for tverrfaglig samarbeid for å adressere utfordringene knyttet til NSSI og digital påvirkning på ungdommers psykiske helse.

Referanseliste

Andover, M. S., & Morris, B. W. (2014). Expanding and clarifying the role of emotion regulation in nonsuicidal self-injury. Canadian Journal of Psychiatry, 59(11), 569–575.  https://doi.org/10.1177/070674371405901102

Arendt, F., Scherr, S., & Romer, D. (2019). Effects of exposure to self-harm on social media: Evidence from a two-wave panel study among young adults. New Media & Society, 21(11–

12), 2422–2442. https://doi.org/10.1177/1461444819850106

Bandura, A. (1977). Social learning theory. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.

Bowlby, J. (1999). Attachment and loss: Vol. 1. Attachment (2. utg.). New York, NY: Basic Books

Brown, R. C., Fischer, T., Goldwich, D. A., Keller, F., Young, R., & Plener, P. L. (2018). #cutting:

Non-suicidal self-injury (NSSI) on Instagram. Psychological Medicine, 48(2), 337–346. https://doi.org/10.1017/S0033291717001751

Ding, J., Sun, W., Liu, J., & Chao, M. (2024). Being ghosted online and non-suicidal self-injury among adolescents: The role of social avoidance and depression. Death Studies, 1–11.

https://doi.org/10.1080/07481187.2024.2386065

Festinger, L. (1954). A theory of social comparison processes. Human Relations, 7(2), 117–140.

https://doi.org/10.1177/001872675400700202

Giordano, A., McKibben, W.B., Dallas, J., Hearn, L., Luciani-Hill, D., & Kim, I. K.

(2025). Exploring Nonsuicidal Self-Injury Online Activity: A Content Analysis of Reddit Posts. International Journal of Advanced Counselling,47, 63–80. https://doi.org/10.1007/s10447–024–09580–1

Hamilton, J. L., Untawale, S., Dalack, M. N., Thai, A. B., Kleiman, E. M., & Yao, A. (2025). SelfHarm Content on Social Media and Proximal Risk for Self-Injurious Thoughts and Behaviors

Among Adolescents. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry,

65(1), 35-46. https://doi.org/10.1016/j.jaacop.2024.11.008

Keles, B., McCrae, N., & Grealish, A. (2019). A systematic review: the influence of social media on depression, anxiety and psychological distress in adolescents. International Journal of Adolescence and Youth, 25(1), 79–93. https://doi.org/10.1080/02673843.2019.1590851

Klonsky, E. D. (2007). The functions of deliberate self-injury: A review of the evidence. Clinical

Psychology Review, 27(2), 226–239. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2006.08.002

Lavis, A., & Winter, R. (2020). #Online harms or benefits? An ethnographic analysis of the positives and negatives of peer-support around self-harm on social media. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 61(8), 842–854. https://doi.org/10.1111/jcpp.13245

Medietilsynet. (2024). Barn og medier 2024.

https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn–og–medierundersokelser/2024/241128_barn_og_medier_2024.pdf

Nock, M. K., & Prinstein, M. J. (2004). A functional approach to the assessment of self-mutilative behavior. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 72(5), 885–890. https://doi.org/10.1037/0022–006X.72.5.885

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51, 530–536.

https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2014as07ae–Regulering–som–nokkelbegrep–ogtoleransevinduet–som–modell–i–en–ny–traumepsykologi

Prochaska, J. O., DiClemente, C. C., & Norcross, J. C. (1992). In search of how people change:

Applications to addictive behaviors.American Psychologist, 47(9), 1102–1114. https://doi.org/10.1037/0003–066X.47.9.1102

Skinner B. F. (1953). Science and human behavior. New York, NY: Free Press.

Steinberg, L. (2022). Adolescence (13. utg.). McGraw-Hill Education.

Stänicke, L. I. (2020). Ungdomstid som utviklingsfase. I L. R. Øhlckers, O. Heradstveit & L. Sand (Red.), Ungdom og psykisk helse (s. 55–63). Fagbokforlaget.

Swannell, S. V., Martin, G. E., Page, A., et al. (2014). Prevalence of nonsuicidal self-injury in nonclinical samples: Systematic review, meta-analysis, and meta-regression. Suicide and LifeThreatening Behavior, 44(3), 273-303. https://doi.org/10.1111/sltb.12070

Tajfel, H., & Turner, J. C. (1979). An integrative theory of intergroup conflict. I W. G. Austin & S. Worchel (Red.), The social psychology of intergroup relations (s. 33–47). Brooks/Cole.

Tørmoen, A. J., Myhre, M., Walby, F. A., Grøholt, B., & Rossow, I. (2020). Change in prevalence of self-harm from 2002 to 2018 among Norwegian adolescents. European Journal of Public Health, 30(4), 688-692. https://doi.org/10.1093/eurpub/ckaa042

Verdens helseorganisasjon (WHO). (2022). Adolescent mental health. Hentet 11. mai 2025, fra https://www.who.int/news–room/fact–sheets/detail/adolescent–mental–health

Verdens helseorganisasjon (WHO). (2024). International Classification of Diseases for Mortality and Morbidity Statistics (11. utg.). Hentet 12. mai 2025, fra https://icd.who.int/browse/202401/mms/en#1430296724

Wang, Y., & Teo, P.-C. (2023). Stressor-Strain-Outcome (SSO) model in the context of enterprise social media research. International Journal of Academic Research in Business and Social Sciences, 13(8), 257–264. https://kwpublications.com/papers_submitted/8595/stressor–strainoutcome–sso–model–in–the–context–of–enterprise–social–media–research.pdf

Wu, H., Zhou, X., Chen, D., Zheng, Y., & You., J. (2024). Longitudinal association between social media exposure and nonsuicidal self-injury among adolescents: investigating the directionality by within-person effects. Current Psychology, 43, 9744–9754. https://doi.org/10.1007/s12144–023–05128–5

Zhu, L., Westers, N. J., Horton, S. E., King, J. D., Diederich, A., Stewart, S. M., & Kennard, B. D. (2016). Frequency of Exposure to and engagement in Nonsuicidal Self-Injury Among Inpatient Adolescents. Archives of Suicide Research, 20(4), 580–590. https://doi.org/10.1080/13811118.2016.1162240