Forfatter
For mange år siden ble jeg ansatt som faglig leder for en døgnenhet for barn og ungdom. Avdelingen var blitt midlertidig stengt fordi en del av personalet var utslitt og på grunn av interne konflikter. Barna var sendt på ulike beredskapshjem. Jeg startet friskt ut med å intervjue samtlige ansatte, en for en, og var opptatt av synspunkter på hva som burde gjøres bedre.
De aller fleste pekte på behovet for et helhetlig opplegg for miljøterapien. De ønsket klare og felles definerte mål for hvordan opplegget for barna skulle utformes i den praktiske behandlingshverdagen. Tilbudet nå var preget av uklare mål om ”relasjonsterapi” i behandlingen av kaotiske og krevende, ofte sterkt traumatiserte og relasjonsskadde barn. Over tid hadde uklarheten gjort denne faglig dyktige og sterkt engasjerte personalgruppen sårbar for omsorgsutmattelse, og enkelte viste tegn på det som kalles sekundærtraumatisering eller vikarierende traumatisering.
Jeg hadde tilbrakt sommerferien med å sole meg og med å lese meg opp på døgnbehandling av barn og ungdom, som jeg ærlig talt hadde lite kunnskap om. Jeg var nervøs for utfordringene som ventet i min nye jobb, men ble fascinert trukket inn i spennende faglitteratur. Jeg lærte at det å ha en felles vedtatt strategi for miljøterapien ofte er avgjørende for å nå frem, og at man er enige om noe kanskje er vel så viktig som hva man er enige om. Dessuten lærte jeg at oppmerksomheten først og fremst må rettes mot å bygge opp bærende relasjoner utenfor institusjonen, noe som i vårt tilfelle vanligvis handlet om å etablere gode fosterhjem og om å gi disse hjemmene støtte og oppfølging. På avdelingen startet vi en prosjektgruppe med ledende miljøterapeuter, besøkte andre institusjoner og innførte til slutt et strukturert opplegg for miljøterapi med vekt på både omsorg og konkret ferdighetstrening, for å forberede barna på livet der ute.
Mange avdelinger i psykisk helsevern for voksne innfører nå kognitiv miljøterapi som et slikt felles opplegg for målrettet og strukturert behandling. På min egen arbeidsplass prøver vi å etablere dette som en del av døgntilbudet for pasienter med både alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer, etter modell av en tilsvarende avdeling på Sct. Hans Hospital i Roskilde.
Det er inspirerende at stadige flere er involvert i kognitiv miljøterapi. Vi burde møtes og lære av hverandre!
Kjernen i kognitiv miljøterapi er å støtte pasienten i å mestre sine problemer og hjelpe til å endre tankemønstre og atferd forbundet med dem. Pasienten er en aktiv medarbeider i terapien. En benytter konkrete situasjoner som oppstår til å reflektere over mønstre i pasientens atferd, og har faste ukeplaner med undervisning og oppgaver som pasienten følger under innleggelsen. Sammen med pasienten utvikles en problemliste som skal inn i behandlingsplanen for oppholdet. Eksempler er angst, depresjon, suicidalitet, sosial tilbaketrekning, rusmiddelavhengighet, spiseforstyrrelse, selvskading eller hallusinasjoner.
Det utarbeides mål for miljøterapien og konkrete aktiviteter for å nå disse målene. Ved angst gjelder det å prøve seg frem i fryktede situasjoner. Ved depresjon å få øket aktivitetsnivået, og da spesielt aktiviteter som gir opplevelse av sosial kontakt, mestring og tilfredsstillelse. Ved selvskading handler det om problemløsning og om trening i å identifisere, navngi og snakke om sterke følelser. Pasienten hjelpes med å vurdere konstruktive og vennlige alternativer til uhensiktsmessige og negative tanker, for eksempel knyttet til verdiløshet, meningsløshet og håpløshet.
Kognitiv terapi har enkle og fenomennære begreper, som er svært anvendelige både som selvhjelp og i kommunikasjonen mellom pasient og behandler. Det er dessuten en fordel at prinsippene i kognitiv terapi brukes som del av andre tiltak i behandlingskjeden. Slik tjener tilnærmingen til å binde tiltak sammen og etablere et felles språk, for eksempel mellom døgntilbudet og polikliniske tjenester.
Det er inspirerende at stadige flere er involvert i kognitiv miljøterapi. Vi burde møtes og lære av hverandre! I foreningen ønsker vi å få en bedre oversikt over hva som skjer på dette feltet. Derfor er det fint om dere kontakter oss og forteller om deres erfaringer. Dere kan gjerne sende en e-post direkte til meg: torkil.berge@diakonsyk.no.
