Advendtstanker

Selv har jeg begynt å drømme om Maskepott. Ikke i tusen og en netter, men en gang iblant. «Glem aldri henne du aldri møtte» står det i et dikt av Gunnar Reiss-Andersen. I drømmen har hun begynt å bære maske. Hvilken relasjon man kan ha til en maskekledd person man ikke har møtt vet jeg ikke helt. Jeg er også litt usikker på om vi feirer nyttår for å hedre det gamle eller for å hilse velkommen det nye året. Det er Maskepott også. Store Norske Leksikon antyder begge deler:

Smell, bråk og fyrverkeri  har vært naturlig forbundet med mange kulturers nyttårsfeiring, ofte med den hensikt å skremme fjorårets ånder vekk. Denne tradisjonen går fra øst til vest, fra kinesisk nyttår med fargesprakende raketter, til nordmenn som har ”skutt ut” det gamle året med krutt og dynamitt.

Ifølge gammel sørnorsk skikk ble også det nye året ”skutt inn” med nye salutter på nyttårs morgen. Det var skikk mange steder å sette en sopelime foran dørene, slik at trollkjerringer og annen ondskap ikke skulle komme inn.

Hvilken effekt sopelimen har vet jeg ikke, men hvordan det nå enn er, så leste jeg på nettsidene til The British CBT & Counselling Service at fremtiden for Kognitiv Atferdsterapi ser lys ut. Dette begrunner de blant annet med at 35% av befolkningen som blir født i dag vil leve til de er 100 år og at en stadig økende eldre befolkning vil trenge hjelp for å opprettholde et psykisk velbefinnende. Etterspørselen etter kognitiv atferdsterapi for å mestre å leve med kroniske smerter, leddgikt, søvnløshet, hjertelidelser og kreft gir ifølge nettsidene gode vekstmuligheter. Så all grunn til å feire?

Skal vi bekymre oss for fremtiden eller prøve å se lyst på den?

Her jeg sitter med mitt nyfødte barnebarn på fanget og ser på 93 år gamle David Attenboroughs film A life on our planet går det opp for meg at lille Jacob er midt i målgruppen til The British CBT & Counselling Service. Problemet er bare at om jeg skal tro det Attenborough prøver å formidle på skjermen kommer verden slik vi kjenner den i dag ikke til å eksistere om 80 år. De problemene vi vil stå overfor da vil ha helt andre dimensjoner en de bekymringene og plagene hver enkelte av oss bærer rundt på i dag.

Så «Hvad gør vi nu, lille du?» for å sitere avdøde Kim Larsen. Skal vi bekymre oss for fremtiden eller prøve å se lyst på den? Skal vi prøve å dempe eller bygge opp under uroen? Dersom det likevel er for sent er det vel bare å fortsette som før, den tiden vi har igjen? Eller skal vi endre drastisk på vår livsstil? Attenborough lar det være igjen et ørlite håp, om vi fullstendig legger om livsstilen. Evner vi det? Jeg tviler. «Rationality will not save us» skal Robert S. McNamara ha sagte en gang. Akkurat den påstanden tror jeg ham på. Vi vil vel helst fortsette som før og samtidig ha tro på fremtiden. «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.» Nei, det er ikke Martin Luther som har sagt det. Opprinnelsen er ukjent. Men uansett opphav er det en trassig optimisme i det.

Når vi først er i gang med å sitere er det jo fristende å ta med Ole Brumm også. Han er ikke så grådig som han fremstår i noen av de tidlige norske oversettelsene når han blir spurt om han vil ha honning eller boksemelk til brødet. Det han svarte om vi går til originalen er:

«Both» said Pooh. And then after careful consideration and so as not to sound greedy, «but don’t bother about the bread.»

Det er ikke helt det samme som «ja takk, begge deler», slik han ofte blir sitert. Han valgte tross alt bort noe, det kom ikke frem i Torbjørn Egner sin oversettelse.

Men vi fortsetter vel som før de fleste av oss, og sier ja til både brød, honning og boksemelk, så lenge vi ikke tvinges til noe annet. Maske eller ikke. Dårlig samvittighet er ikke til hjelp for noe eller noen så lenge du ikke bruker den til noe, men den gir oss jo et skinn av anstendighet. Det har Maskepott fortalt meg. Forleden natt var hun hos meg igjen. Hun hadde tatt av seg masken. «Kom» sa hun, «det haster nå. Klokken slår snart tolv slag og da er magien over.»Da jeg våknet var hverdagen nesten som før. Nesten. Det nye var stemmen til Attenborough som messet i bakhodet ett sted.

Nye bidrag

Hva nå enn fremtiden måtte bringe så er tidsskriftet her med nye bidrag. Hele 10 artikler har det blitt denne gangen.  Om ikke annet kan pandemien kanskje gi oss litt mer tid til å lese! Så langt i år har over 14 000 genuine personer vært inne på nettsidene til tidsskriftet. Det er ikke så verst. Da får målet være at minst 4000 tar en kikk på de nye bidragene som publiseres nå.

Der har Grete Larsen, Julie H. Evensen og Jan Ivar Røssberg skrevet om en studie av effekten av kognitiv atferdsterapi som klasseromsundervisning til pasienter med alvorlig psykoselidelse. I spalten Brukerperspektiv skriver Stine Hope Spjeld om sine erfaringer med veiledet internettbehandling. Du kan også lese et intervju med Stig Jarwson og Anne Meisingset i anledning av at det 25. kullet nå gjennomfører utdanningen i Sinnemestring. Et aldri så lite jubileum med andre ord. Gratulerer!

Solfrid Raknes har takket for seg og spalten Solblogg. Takk for tidligere bidrag Solfrid! De er fortsatt tilgjengelig under Arkiv. Nytt i dette nummeret er spalten Flanerier som Ine Jareid har ansvaret for. Flaneri er en sjanger innen litteraturen som ifølge Wikipedia kan beskrives som sporadiske sorgløse betraktninger av reise, uten klare mål, men med mye mening. Ordet kommer ifølge Norsk etymologisk ordbok av det franske flaneur som i sin tur stammer fra det norrøne flana som betydde å flakse omkring. I dag brukes det kanskje mest som vandreres betraktninger av livet i storbyen. Ine har tidligere hatt bidrag i Gjestespalten og ble senest intervjuet i forrige nummer. I dette første bidraget i egen spalte skriver hun om betydningen av relasjoner, menneskers atferd under pandemien og meningen med livet.

Marianne Walstad og Gunn-Marit Uverud har skrevet om erfaringene som erfaringsformidlere. Jon Fauskanger Bjåstad  har forhørt seg om veilederes erfaringer med veiledning på digitale plattformer. Kognitive sidesprang handler denne gangen om vinens gleder. I årets siste Leder skriver Annelise Fredriksen om året som har gått sett fra NFKT sitt perspektiv, og Torkil Berge, Ivar Elvik og Magnus Nordmo har ett innlegg om NFKT sitt nye nettutvalg.

«Kom» sa hun, «det haster nå. Klokken slår snart tolv slag og da er magien over.»

Jeg nevnte Maskepott innledningsvis. Kanskje får hun sin plass i eventyrene en gang i fremtiden. Ordet eventyr stammer fra det latinske ordet adventura som betyr hendelse. Det er jo fristende å henlede oppmerksomheten på første del av ordet når vi først er inne i advent.  Så langt jeg har lest meg til betyr ordet advent «komme». Er det en sammenheng her? Etter noen søk på nettet kom jeg over følgende i Online Etymology Dictionary:

adventure (n.)

1200,aventure,auenture «that which happens by chance, fortune, luck,» from Old French aventure(11c.) «chance, accident, occurrence, event, happening,» from Latin adventura (res) «(a thing) about to happen,» from fem. of adventurus, future participle of advenire «to come to, reach, arrive at,» from ad«to» (see ad- ) + venire «to come,» from a suffixed form of PIE root *gwa- «to go, come.»

Meaning developed through «risk; danger» (a trial of one’s chances), c. 1300, and «perilous undertaking» (late 14c.) to «novel or exciting incident, remarkable occurrence in one’s life» (1560s). Earlier it also meant «a wonder, a miracle; accounts of marvelous things» (13c.). The -d- was restored in English 15c.-16c.; attempt was made about the same time to restore it in French, but there it was rejected. Venture is a 15c. variant. German Abenteuer is a borrowing of the French word, apparently deformed by influence of Abend «evening.»

Morgendagen vil helt sikkert komme. Spørsmålet er bare hvordan den vil bli? For de som har bevart et barnlig sinn er jul og nyttår fortsatt et lite eventyr. Og akkurat julekvelden er det en gammel mann med hvitt skjegg de fleste venter på. Vi eldre vet at han bærer maske, det gjør sikkert barna også, men akkurat denne kvelden er det helt greit. Vi pynter med lys og later som ingenting.  God jul og godt nytt år!