En av pionerene innen sosialpsykologien, Gordon Allport, definerte i læreboken «Handbook of Social Psychology» fagfeltet sitt slik: «Den vitenskapelige undersøkelsen av hvordan individets tanker, følelser og atferd påvirkes av den faktiske, forestilte eller forutsatte tilstedeværelsen av andre.» Det er den forestilte eller forutsatte tilstedeværelsen som fanger min oppmerksomhet. Det holder at jeg tror noen iakttar meg, eller at jeg forutsetter at noen kommer til å få rede på det jeg gjør. De trenger ikke være der.

To eldre herrer med skjegg

De som vil spre frykt vet å benytte seg av dette. Gud ser deg! er ikke bare en kjærlig påminnelse ment for å skape trygghet. Det er like mye et forsøk på kontroll. I dagens samfunn blir vi sett i en langt større grad enn før. Som Paul Simon sier det i sangen The Boy in the Buble:

These are the days of miracle and wonder

This is the long-distance call

The way the camera follow us in slo-mo

The way we look to us all.

Da jeg var liten gutt ble vi også påminnet om at julenissen så oss. Slemme barn fikk ikke julegaver, i alle fall ikke de gavene de ønsket seg. Det er ikke alltid snille barn får det de ønsker seg heller. Mange lever under forhold det er vanskelig å forestille seg. Kontrasten mellom flyktningleiren Al Rahma i Libanon og den julepyntede Boulevard Houssmann i Paris er stor.

Bidrag til denne utgaven

I Solblogg kan du lese om arbeidet Solfrid Raknes gjør i Libanon. Ine Veronika Jareid er psykolog, utdannet i København, nå bosatt i Paris. Hun har sendt ett bidrag til Gjestebloggen med tittelen Stoiske dager i Paris, men på tross av tittelen legger hun inn noen ord for lidenskapen og det irrasjonelle. Noen lesere vil kanskje minnes at jeg var innom Paris i forrige Kognitive sidesprang. I denne utgaven handler den spalten blant annet om bly, krystall og meningen med livet.

Det er kanskje ikke alle som vet at han tidvis lytter til black metal på høyt volum for ikke å bli forstyrret av fuglekvitter når han skriver!

Et portrettintervju med nylig avtrådte leder Torkil Berge er det blitt plass til. Det er kanskje ikke alle som vet at han tidvis lytter til black metal på høyt volum for ikke å bli forstyrret av fuglekvitter når han skriver! Henrik Børsting Jacobsen skriver om ACT og smertebehandling under overskriften kreativ håpløshet. En fin tittel i disse mørketider. Og så har NFKT sin nye leder Annelise Fredriksen sin første lederartikkel. Annelise skal vi komme behørig tilbake til i neste utgave. Kitty Dahl har en artikkel i forskningsspalten som viser til lovende forskningsresultater for eksponeringsterapi  for barn og unge med tvangslidelser.

En opplyst nasjon?

Selv om det er mørkt her nord i vinterhalvåret liker vi å se på oss selv som en opplyst nasjon. Når jeg ser ut av vinduet kan det for så vidt stemme. Det mangler ikke på lys i alle varianter. Julen var en gang en religiøs høytid. Den skal man grave seg dypt gjennom mange lag glanset julepapir for å komme inn til kjernen av, og selv da er det bare rester å finne. Noe av det rørende ved det opprinnelige budskapet var det enkle og den stille gleden som oppstod midt i armoden der i stallen. Det var som kjent ikke plass i herberget.

Der det er som mørkest vil selv den minste flamme lyse opp.

Det er ikke vanskelig å kjenne sympati med to hjemløse på jakt etter husrom. Det er atskillig vanskeligere når de blir til hundre tusener, stallen for lengst er revet til fordel for kostbare leiligheter, eneboliger og hytter, og de fleste har mer en nok med seg selv og sitt eget forbruk. Black Friday, Black Weekend, Black November!

Bidragene i tidsskriftet har kanskje ikke den største innvirkningen på verdens skjeve gang, men kanskje kan de bidra til noen opplyste sinn. Der det er som mørkest vil selv den minste flamme lyse opp. Med ønsker om en God Jul og et Godt Nytt År til dere alle!