Det ekte og det kunstige

Selv er jeg like bekymret for konsekvensene av ekte intelligens (EI). Vi har ikke noen omforent definisjon av hva intelligens er, men la oss ta utgangspunkt i at det handler om evne til å tenke logisk, være kreativ, bruke kunnskap på nye måter og å løse problemer.

Kognisjon og intelligens

Kognitive atferdsterapeuter har alltid vært opptatt av intelligens. Ved hjelp av den kan vi utforske tanker og holdninger, belyse fenomener og hendelser fra ulike perspektiver og komme til hensiktsmessige konklusjoner. Gjennom å endre oppfatning kan vi påvirke følelser. Følelser er ekte dersom du har dem (EF). Jeg har ikke hørt folk snakke om kunstige følelser (KF). Du kan simulere en følelse, men da har du den ikke. Har du den er den ekte. Den deprimerte er nedstemt, den engstelige er engstelig. Om følelsene jeg har etter å ha drukket noen glass vin er ekte eller ikke lar jeg ligge her.

Kognitiv atferdsterapi hevder at vi gjennom å endre tanker og atferd ved å utforske dem kan påvirke følelser. Det hele hviler på antagelsen om at man ved hjelp av logikk kan endre tanker, holdninger og atferd. Det hele hviler med andre ord på intelligens. EI må man formode?

Et tankeeksperiment

Hva skjer om vi bytter ut EI med KI? Vil vi da fortsatt kunne påvirke EF? Noen hevder nei. Et vanlig argument er at det å få til endring krever at det er en god relasjon mellom terapeut og pasient. La oss kalle det at pasient og terapeut har en felles oppfatning om hva som er problemet, et felles mål, og er enig om metoden for å få til ønsket endring, samtidig som pasienten opplever å bli ivaretatt, for en ekte relasjon (ER).  Noen vil sikkert finne beskrivelsen litt overfladisk, men skitt au! Faget vårt er fullt av ulne, vage og dårlig definerte begreper. Jeg vil hevde at mange av oss ikke helt vet hva vi snakker om. Det kan være lurt å lytte til Sokrates her: «Alt jeg vet er at jeg ikke vet!»

I så fall har vi en situasjon hvor KI, ved hjelp av KR, har ført til endringer av EF.

Så dersom en pasient opplever å få det bedre ved hjelp av KI antar jeg vi må kunne konkludere med at dette har skjedd ved hjelp av en relasjon som per definisjon var kunstig (KR). I så fall har vi en situasjon hvor KI, ved hjelp av KR, har ført til endringer av EF. Dersom disse endringene er i tråd med pasientens ønsker i utgangspunktet vil jeg anta at de fleste pasienter ville si seg tilfreds. Hva terapeuter vil mene vet jeg ikke, men det aner meg at noen ikke ville like det: «Dette er ikke psykoterapi» hører jeg noen si. Eller kanskje de vil si at det i alle fall ikke er ekte terapi (ET).

Noen ord om definisjoner

Problemstillingen får meg til å tenke over hva som er ekte og hva som er kunstig. Ifølge Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) kan «kunstig» blant annet defineres som: «laget av mennesker eller maskiner som erstatning for eller etterligning av noe naturlig, et naturprodukt eller en naturlig prosess.» Her er ordet «naturlig» brukt synonymt med hva jeg legger i ordet «ekte». Ordet «ekte» er i diverse ordbøker definert som noe i retning av «opprinnelig», noe som er «virkelig».

ET vil da betegne en terapi som er i tråd med det opprinnelige. Så hva er psykoterapi? I Gads Psykologileksikon er psykoterapi definert som: «Psykologisk intervensjon over for personer med psykiske eller somatiske lidelser eller problemer eller overfor personer, som ønsker psykisk utvikling og vekst.» De går så videre ved å si at en presis definisjon av psykoterapi er omgjerdet av en rekke problemer. Tenkte jeg det ikke!

Glidende overganger?

Det er intet i denne definisjonen som forhindrer bruk av KI i terapeutisk øye med slik jeg leser den. Men jeg antar at psykoterapi i sin opprinnelige form for mange handler om et fysisk møte mellom pasient og terapeut. Hva som er det opprinnelige ved dette møtet, utover å befinne seg i samme rom, er jeg mer usikker på. Skal man ligge ned, er det ok med øyenkontakt, kan man spasere sammen under psykoterapien, er det lov å benytte skriftlig materiale, hva med audiovisuelt utstyr; men andre ord: Hvor går grensen? Når snakker vi om kunstig terapi (KT)?

Her vil et svar kunne være at det skjer i det øyeblikket man skifter ut terapeuten med KI. Greit svar. Men hva om behandlingsprogrammer på digitale plattformer, som har i seg elementer av KI, kombineres med noe terapeutkontakt? Kan det da kalles psykoterapi? Og hvor omfattende må kontakten være (hyppighet og lengde), kan den skje skriftlig, over telefon eller som videokonsultasjon? Jeg har hørt argumenter som at psykoterapi ikke kan gjennomføres over telefon, da terapeut og pasient ikke kan se hverandre! Interessant nok ekskluderer et slikt syn blinde og sterkt svaksynte fra å fungere som terapeuter.  Mange har hevdet at psykoterapi heller ikke kan utøves i form av videokonsultasjoner, her kalt kunstig terapirom (KTR) i motsetning til ekte terapirom (ETR) som er det fysiske.  Det er riktig nok blitt færre av dem, men det måtte en verdensomspennende pandemi til, ikke faglige argumenter eller effektstudier.

Et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige

Jerome Frank (1991) har i en teoretisk analyse trukket frem fire virksomme elementer i det han kaller psykoterapi:

• Et emosjonelt ladet og positivt forhold mellom klient og terapeut.
• En sosial sanksjonert kontekst eller veletablert institusjon (f.eks. et DPS) for behandling av psykiske lidelser.
• Et teoretisk rasjonale, en fortelling eller en myte om årsaken til, og behandlingen av, psykiske lidelser.
• En rekke teknikker, strategier eller ritualer til behandling av psykiske lidelser.

Med unntak av det første strekpunktet utelukker de øvrige på ingen måte bruken av KI som agent for endring. Derimot kan det anføres at terapeuter, og befolkningen generelt, kan ha holdninger eller oppfatninger som gjør at bruk av KI fortsatt ikke er godt nok sosialt sanksjonert. Det kan endres. Kjøper vi Frank sin analyse er det derimot punktet om en emosjonelt ladet og positiv relasjon som er det sentrale her. Dersom det lar seg gjøre å dokumentere at en slik relasjon også kan oppstå mellom en pasient og KI faller også dette argumentet bort.

Det er i dag omfattende dokumentasjon for at behandling gitt på digitale plattformer har effekt. I svært mange av disse studiene er det imidlertid noe terapeutkontakt, selv om den er langt mindre omfattende enn ved tradisjonell terapi. Kontakten kan foregå ansikt til ansikt, skriftlig, over telefon eller som videokonsultasjon. Noe kontakt synes å være fremmende for effekten, men noe i denne sammenheng er altså langt mindre enn ved ET. Det er også store forskjeller i hvilken grad pasienter benytter seg av muligheten for kontakt underveis i behandlingen.

Et lite eventyr

Kan det oppstå emosjonelle bånd mellom pasient og KI? Jeg antar her at KI ikke generer EF overfor pasienten. Det burde da heller ikke være nødvendig. Det sentrale er om pasienten knytter slike følelser til KI. Mangen av oss har hatt den store gleden ved å bli lest for da vi var små. Mange husker kanskje også hvordan eventyret eller historien fikk oss til å bli redd, overrasket eller lei oss. Så, gjerne rundt 7 års alderen, skjedde det en endring. Den trygge voksenstemmen ble byttet ut med en bok. For mange begynte nå en reise inn i nye og ukjente verdener som man kunne ha helt for seg selv. Vi fikk våre helter og heltinner. Vi leste med gru, med glede, i spenning – vi ble beveget. De små tegnene på papirarket påvirket følelsene våre. Mange av oss vil også hevde at vi utviklet relasjoner til personene i boken. Vi tok avstand fra skurkene, heiet og følte med heltene. Dette på tross av at stemmen til et menneske var byttet ut med en bok.

Så, gjerne rundt 7 års alderen, skjedde det en endring. Den trygge voksenstemmen ble byttet ut med en bok.

I en artikkel i Information & Managment stiller forfatterne spørsmålet om mennesker kan utvikle romantiske følelser, altså EF i forhold til KI. (Song et al., 2022). De har prøvd å få svar på spørsmålet gjennom en empirisk studie. Artikkelen konkluderer slik:

The results suggest that users can develop intimacy and passion for their intelligent assistants and that such feelings will enhance their commitment to and use intention of the applications. In addition, such intimacy and passion can be promoted through the design of applications with performance and emotional capabilities.

En svale gjør som kjent ingen sommer. En annen studie, publisert i Frontiers in Digital Health (Beatty et al. 2022), undersøkte de relasjonelle båndene mellom brukere og en KI generert samtalepartner (Wysa):

These mean bond subscale scores were found to be comparable to the scores obtained in recent literature on traditional, outpatient-individual CBT, internet CBT and group CBT. Content analysis of the transcripts of user conversations with the CA (Wysa) also revealed elements of bonding such as gratitude, self-disclosed impact, and personification. The user’s therapeutic alliance scores improved over time and were comparable to ratings from previous studies on alliance in human-delivered face-to-face psychotherapy with clinical populations.

Dette bare et par studier. Det finnes mange flere. Kanskje vi i alle fall skulle åpne kontordøren litt på gløtt for muligheten av at mennesker kan knytte emosjonelle bånd, og dermed EF, også til KI genererte behandlingsprogrammer?