Det som vanligvis er normalt

Det er fortsatt usikre tider. Spørsmålet er om det blir som det var, eller «går tilbake til det som vanligvis er normalt» som de sa det på radioen. Det er med samme spenning jeg betrakter det terapeutiske samfunnet. Vil det vende tilbake til slik det var før det ble nødt til å tenke digitalt, eller vil det det ta med seg noen av de nye erfaringene? Ikke godt å si.

I den lille boken Digital melankoli skriver forfatteren Antoine Compagnon, professor i fransk litteratur ved College de France at: «våre digitale vaner utvikler seg med lynets hastighet; ny teknologi beriker tilværelsen, men gjør den også fattigere; den forandrer våre hverdagslige gester, våre daglige aktiviteter og arbeidsmetoder, vår væremåte og våre nære relasjoner, måten vi leser og skriver på, vårt forbruksmønster og tidsfordriv, måten vi elsker på.»

Forfatteren forholder seg til dette med et åpent, men ikke ukritisk sinn. Han er født i 1950 og kjenner derfor godt til livet før den digitale revolusjonen. Det er befriende lesning, hvor vi blant mye annet blir minnet på Baudelaires sin skepsis til storavisene som ble introdusert i Paris i 1836. Vi kan også lese om hvordan en rekke franske intellektuelle og forfattere på begynnelsen av 1960 tallet oppfattet pocketboken som en trussel mot respekten for åndsverket.

 

Analog magi?

Jeg har lest og hørt at noen terapeuter er bekymret for den økende bruken av digital teknologi. Bekymringen omfatter både dem selv og pasientene: Terapi som opphøyd kunstform har fått vanskelige levekår. Magien blir borte. Joda, det har sikkert vært mye magi der før, men det er ikke nødvendigvis synonymt med god terapi. Men for all del, vi trenger skeptikerne.

I Morgenavisen fra 17. april i år skriver professor Slavoj Zizek ved Institutt for sosiologi i Ljubljana om hva vi kan gjøre for å utholde det mentale trykket av å leve under en pandemi. «Isolasjon er ikke lettere for oss som liker å være alene til vanlig» skriver han. «Alt er tillatt for å unngå mentalt sammenbrudd. Dette er ikke tiden for å oppsøke sjelens dypeste avgrunner.»

I artikkelen skriver han også om sin venn, den lacanske psykoanalytikeren Gabriel Tupinamba, som har sitt virke i Rio de Janeiro. Fra sin hjemmekarantene fortsetter han å analysere pasienter via telefon eller Skype og i en e-post til Zizek bemerker han at terapeuter som frem til nå av terapeutiske grunner har motsatt seg psykoanalytisk terapi in absentia via telefon eller Skype umiddelbart aksepterte dette da ellers ikke ville kunne ta imot pasienter og ville miste inntekter.

Terapi som opphøyd kunstform har fått vanskelige levekår.

Selvinnsikt er så mangt. I historiene til P.G. Wodehouse om Wooster og hans tjener Jeeves lar først nevnte seg ofte imponere av sin tjeners kunnskaper: «Do you really know everything Jeeves?» «I don´t know sir!”  svarer Jeeves. Digitale løsninger er nok ikke svaret på alt. Mye av det som tilbys av terapi på denne plattformen i dag er i sin spede start. Det er mange barndomssykdommer. Mye kommer ikke til å ha livets rett. Men noe er kommet for å bli og for å videreutvikles. Det kan du blant annet lese mer om i en av artiklene som publiseres denne gangen.

 

Nye bidrag

Redaksjonelt har denne gangen tittelen Digital melankoli?  og omhandler blant annet terapi og digital teknologi. D. Martinsen, Solveig Holen og Simon-Peter Neumer stiller i artikkelen Forebygging av vanlige psykiske lidelser hos barn og unge spørsmål ved om gruppe- og internettbaserte tiltak er virksomme og kostnadseffektive. I et intervju med Ine Veronika Jareid forteller hun om sine erfaringer som videoterapeut og arbeidet med å kombinerer virtual reality og ACT. Torkil Berge skriver om Kognitiv atferdsterapi ved ADHD for voksne. Bidraget er forhåpentligvis det første i en serie hvor vi ønsker å presentere ulike behandlinger på en kortfattet og oppsummerende måte.  Annelise Fredriksen skriver i sin leder blant annet om hvordan pandemien har påvirket NFKT sine aktiviteter.   Kognitive sidesprang handler denne gangen om et forsøk på å praktisere ACT i et ublidt møte med 11 illsinte bringebærspinnere. Ha en fortreffelig høst!