Authors
Forfatterne til denne artikkelen har sammen publisert studien “A study of self-perceived change in CBT competence among Norwegian therapists undertaking a 2-year CBT training for working with young people.” (Martinsen, Fredriksen, Lund-Hansen, Torbjørnsen og Fedøy, 2023). Dette er en sammenfatning av formål, metode og resultater.
Psykiske lidelser er utbredt blant barn og unge, hvor spesielt angst og depresjon begrenser livskvaliteten til en stadig økende gruppe. Med knappe økonomiske og menneskelige ressurser er det avgjørende at terapeuter har kompetanse i effektive behandlingsmetoder for å sikre god behandling.
Formål
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en effektiv behandlingsmetode for mange lidelser og med særlig god evidens for angst- og depresjonsbehandling. Det er derfor et stort behov for å utdanne flere KAT-terapeuter. Utdanning av terapeuter er imidlertid ressurskrevende, og på grunn av begrensede ressurser innen psykisk helsevern blir ofte kortere opplæringsprogrammer etterspurt. Det er derfor interessant å undersøke terapeuters ferdighetsutvikling i eksisterende programmer, da det kan gi en indikasjon på om tilstrekkelige ferdigheter kan oppnås på kortere tid.
Studiens formål var å undersøke utviklingen av KAT-kompetanse, inkludert generelle terapeutferdigheter, grunnleggende KAT-forståelse og terapeutisk bruk av KAT, over et studieforløp på to år. Studien ønsket å besvare om deltakernes KAT kompetanse økte kontinuerlig gjennom den to-årige videreutdanningen, om spesifikke KAT ferdigheter økte mer enn generiske terapeutferdigheter som for eksempel allianse, og om selvoppfattet kompetanse varierte basert på individuelle egenskaper som alder, profesjon, erfaring og antall saker de hadde tilgang til i løpet av studiet.
Metode
Data ble samlet inn data fra 151 norske terapeuter som deltok på syv forskjellige kull på den toårige tverrprofesjonelle videreutdanning i KAT for barn og unge, ved RBUP Øst og sør, i perioden 2013 og 2021. Terapeutene vurderte sin egen kompetanse ved hjelp av Cognitive Therapy and Adherence Scale (CTACS) fra oppstart av utdanningen (T1), på slutten av 2. semester (T2), på begynnelsen av det tredje semesteret (T3) og ved slutten av utdanningen etter to år (T4). Data ble analysert ved hjelp av mixed effects-modeller i R-programmet.
CTACS deler kompetanse inn i 4 kompetanseområder. Det første området er KAT-struktur, som gjenspeiler generell KAT forståelse. Deretter kommer generisk terapeutkompetanse inkludert allianse, empati og varme. Det tredje område er kompleks bruk av KAT (terapeutisk bruk av kognitive tilnærminger og kasusformulering og terapeutiske tilnærminger basert på KAT). Det siste kompetanseområde er KAT-spesifikke teknikker. Kompetansen rangeres på en skala fra 0 til 6 (lav til høy), hvor kompetansenivå på 3 og høyere indikerer akseptabelt nivå.
Resultater
Generelt viste resultatene en signifikant forbedring i terapeutenes selvopplevde kompetanse gjennom de to årene med utdanning. Vi fant også en signifikant endring i kompetanse for alle ferdigheter fra tredje til fjerde semester, noe som indikerer kontinuerlig læring gjennom hele utdanningsløpet. Mønsteret for de ulike kompetanseområdene var imidlertid ulikt.
Ved oppstart av utdanningen (T1) rapporterer deltakerne om høy selvopplevd kompetanse innen områdene KAT struktur og generelle terapeutiske ferdigheter som allianse m.m. Dette var forventet da et av opptakskriteriene til utdanningen er at deltakerne er terapeuter og jobber i klinisk relevant praksis. Selvrapportert kompetanse innen disse to områdene øker likevel signifikant frem til avslutning av studiet, hvor kompetanseområdet KAT-struktur økte mest. Kompetanseområdet kompleks bruk av KAT inkludert kognitiv kasusformulering og KAT-teknikker hadde lavest rangering av delskalaene ved T1, men øker også signifikant gjennom forløpet og nådde kompetanse på 3 eller bedre først ved T4. Dette indikerer at terapeutene først oppnådde et høyt kompetansenivå, knyttet til terapeutisk bruk av KAT ved utdanningens slutt, det vil si etter to år. Vi fant ingen signifikante sammenhenger mellom kompetanseutvikling og terapeutenes individuelle egenskaper.
Konklusjon
Funnene indikerer at grundig opplæring gjennom en langvarig KAT-utdanning som strekker seg over flere semester kan være en god investering for tjenestene. Den observerte forbedringen i KAT-ferdigheter tyder på at investering i terapeutopplæring kan føre til høy kompetanse etter fullført utdanning. Videre tyder funnene på at KAT-kompetanse kan oppnås uavhengig av terapeutens individuelle egenskaper og profesjon, det vil si at fagpersoner med ulike profesjonsbakgrunn, alder, erfaring og tilgang på saker kan oppnå en økning i kompetanse gjennom en to-årig utdanning. Imidlertid ser det ut til at kompetanse i kompleks og terapeutisk bruk av KAT-kompetanse først når et høyt nivå mot slutten av utdanningen.
Stor takk til Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) for støtte til å samskrive denne artikkelen.
Referanse
Martinsen; K. D., Fredriksen, A. L., Lund-Hansen, C., Torbjørnsen, K. og Fedøy, B. (2023). A study of self-perceived change in CBT competence among Norwegian therapists undertaking a 2-year CBT training for working with young people. The Cognitive Behaviour Therapist, vol 16. https://doi.org/10.1017/S1754470X23000296
