En sunn porsjon skepsis i forhold til hva vi leser er av det gode. Det er ikke helt entydig hva sannhet er, særlig ikke når det er snakk om myke verdier og tolkninger av komplekse sammenhenger. Noen ganger fristes vi til å tolke vitenskapelige funn i en retning som passer oss. Vi kan la være å publisere resultater som er i strid med det vi forventet. Det verste er likevel når det bevisst manipuleres med kunnskap for å fremme egne holdninger og interesser. Rent forskningsjuks forekommer.

Selv om Tidsskrift for Kognitiv Terapi representerer en bestemt terapeutisk retning har jeg vært opptatt av at det ikke skal bidra til en polarisering mellom ulike fagretninger. Det er en intensjon jeg vil prøve å holde fast ved. Det digitale tidsskriftet skal ikke ligne en Facebook side som bare fokuserer på det positive og viser andre et sminket bilde av oss selv. Vi ønsker å være et nyansert tidsskrift som både kan løfte frem andre og være kritisk til egen virksomhet.

Samtidig ønsker vi å gi leserne innblikk i mye av det positive som skjer på feltet, både fra praksis og i form av å formidle ny kunnskap. Det får eventuelle lesere som ikke er med i foreningen bære over med, så lenge det ikke blir alt for selvgodt. Vi har for øvrig også en gjestespalte som står til disposisjon for andre enn NFKT sine medlemmer. I bidragene som er lagt ut denne gangen kan du blant annet lese om engasjerte fagfolk i Kristiansand som har bidratt til å utvide 4-dagers intensivbehandling for andre angstlidelser enn OCD. Under Gjesteblogg kan du lese om anvendelse av digital teknologi, fra ACT folket kan du lese om fokusert ACT (fACT) og Solblogg har nytt innlegg. Lederen har ordet og Kognitive sidesprang har også nye bidrag.

Viljen til å være nysgjerrig på andres virkelighet er vel noe av det som bør kjennetegne en god terapeut.

Vi går alle rundt og sleper på vår egen virkelighet. I gode stunder kan vi være oss bevisst at den bare er en av mange, og vi kan være åpne for å lytte til andres. Viljen til å være nysgjerrig på andres virkelighet er vel noe av det som bør kjennetegne en god terapeut. Et annet er ønsket om å fremme pasientens interesser og ikke sine egne. Når jeg lytter til politikere og andre samfunnsdebatører kan jeg savne et snev av disse egenskapene. Noen tror kanskje helt oppriktig at deres virkelighetsoppfatning er den eneste sanne, andre velger seg den virkeligheten som passer best for å fremme egne interesser. Mangelen på intellektuell nysgjerrighet er tidvis påfallende.

Slik sett kan det være interessant å se på den offentlige informasjonsutvekslingen med kognitive briller. Ikke minst i en tid hvor meningsfeller danner nettverk som selektivt velger ut informasjon som støtter opp om eget syn og som i liten eller ingen grad stiller seg skeptisk til hva de leser og hører. Så når du leser Tidsskrift for Kognitiv Terapi ser jeg gjerne at du gjør det med en sunn porsjon skepsis. Selve ordet stammer i følge ordbøkene fra gresk og betyr noe i retning av en kritisk og tvilende holdning. Hva som er størrelsen på en ”sunn porsjon” er jeg ikke helt sikker på. Det jeg vet er at det er lettere å være skeptisk til andres tanker og meninger, ofte kalt kjepphester, enn våre egne, ofte betraktet av oss selv som fullblods travere. God lesning!