Fra tanke til handling

Jeg snakker om jubileumsboken til NFKT som har fått tittelen Fra tanke til handling. Den ble omtalt under redaksjonelt i desember 2024, da med håp om at den var like før termin. Det skulle ta nesten tre måneder til før den forelå fersk fra trykkeriet, men nå er den endelig her. I lokalene til NFKT på Hønefoss står det nå ca.1,4 tonn med bøker. Det er trykket 1200 eksemplarer, noe som omtrent tilsvarer antall medlemmer i NFKT. Ifølge Lene Finnerud måtte de ha hjelp til å bære kassene med bøker inn. Hvordan den skal gjøres tilgjengelig er noe styret må ta stilling til.

Boken har som formål å gi et bilde av hvor kognitiv atferdsterapi har sine røtter, hva terapiformen står for i dag, og gi et innblikk i NFKT som organisasjon og de mange aktivitetene den drifter. Den består av  syv deler:

Fortid og nåtid

Her kan du lese om utviklingen av kognitiv atferdsterapi internasjonalt og her i Norge. Vi går tilbake til røttene, sveiper innom Beck og Ellis, tar en tur til Bergen, fortsetter til Trondheim og ser nærmere på hvordan NFKT har utviklet seg etter stiftelsen i 1994.

 Fagutvikling

Mye har skjedd når det gjelder tilbud om opplæring i kognitiv atferdsterapi her i landet. Vi har fått skreddersydde utdanninger for ulike profesjoner og diagnoser. Rask psykisk helsehjelp og Sinnemestring er større nasjonale satsninger hvor NFKT har vært involvert. Inspirasjonskonferansene og veiledersamlingene har blitt tilbakevendende hendelser. Noe dramatikk har det også vært underveis!

 Bøker og fagartikler

Det utgis mange bøker med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi og beslektede terapiretninger her i landet. Det skrives også fagartikler. Noen av de eldre artiklene er trykt på nytt her. En av dem er nyskrevet i anledning jubileumsboken og tar for seg status for kunnskapsgrunnlaget og ser på hvilken retning  KAT synes å utvikle seg i.

 Portretter

Opp gjennom årene er det trykket noen portrettintervjuer med sentrale personer i foreningen. Du finner noen av dem spredd ulike steder i boken, mens andre er samlet her. Her finner du også et nyskrevet portrettintervju med Hans M. Nordahl.

Ut i verden

Foreningen startet tidlig med faglige samlinger utenlands. I en periode var dette en årlig foreteelse. Hensikten var både faglig påfyll og nettverksbygging. Italia var det foretrukne reisemål, men det var også turer til Kenya og Portugal. I denne delen av boken kan du lese om noen av disse samlingene.

 Spaltelangs

Tidsskriftet har opp gjennom årene hatt ulike spalter. Den første var metaforspalten hvor mange av NFKT sine medlemmer har hatt bidrag. Fortsatt finnes det en Gjestespalte og en spalte kalt Brukerperspektiv. Begge disse ar hatt ulike bidragsytere. Så er det spalter med faste bidragsytere som Solblogg, Kognitive sidesprang og Flanerier. I boken finner du et nyskrevet flaneri som omhandler selve jubileumsdagen med påfølgende middag.

Fremtid

Det sies at også de gamle grekerne hevdet å leve i nåtiden. Vel, nå er de fortid, og det er også jubileumsåret. Er det mulig å si noe om hvor vi er på veg? Hvordan kan KAT tilpasses et skiftende samfunn? Ikke lett å svare på, men vi gjør et forsøk.

Noe gammelt, noe nytt

En del stoff er som nevnt hentet fra tidsskriftets arkiver, men mye er også nyskrevet. Som jeg skriver i forordet, er det å se seg tilbake en krevende øvelse. Mye er glemt, noe husker vi kanskje feil og noe ønsker vi helst ikke å tenke på. Det siste er det nå ikke så mye av. En like stor utfordring har det vært å velge ut stoff. Ikke alt kan bli med, og det er fort gjort at noen savner noe som burde vært det. Det får så være. Gjort er gjort. Det er for sent å angre nå! Et interessant  uttrykk som antyder at å angre er noe som bør gjøres i forkant, ikke etterpå. Her er det mange som trår feil!

En krevende øvelse

Å gi ut en bok uten å ha et forlag i ryggen er en krevende øvelse. Når det hele også skal gjøres innenfor et budsjett og alle endringer og justeringer etter innledende korrektur får taksameteret til å tikke, må det tas noen valg. Skal oppsett på en side som ikke er helt perfekt endres for tredje gang, med fare for sideforskyvninger og dermed nye behov for rettelser, eller skal vi la det gå? Hva med feil som plutselig er der, men ikke var i innlevert manus? Hvor kom de fra, må det leses korrektur på hele teksten enda en gang! Midt oppe i det hele brøt alle word -filene sammen etter en oppdatering av programmet. De var rett og slett blitt umulig å åpne! Den samme feilen hadde spredd seg til sikkerhetskopien! Dette var rett før endelig versjon skulle sendes til korrektur.

Joda, det har vært noen frustrasjoner underveis, men det er som det er. Vanskelig å unngå i prosessen med å utgi en bok, særlig når det støtteapparatet et godt forlag kan være ikke er der. Noe hjelp har det vært underveis. Teksten er korrekturlest av Gyldendal sin korrekturleser Eivind Solfjell, som også var korrekturleser på Håndbok i kognitiv atferdsterapi.

Hvorfor en jubileumsbok?

I den utmerkede serien Tænkepauser, utgitt av Aarhus Universitet, en serie også Ine Jareid viser til i flaneriet Gjentagelser og hjemkomst, er boken Litteratur skrevet av lektor i nordisk litteratur Dan Ringgaard. Her stiller han spørsmålet «Hvorfor i det hele tatt ta en bok ned fra en reol og begynne å lese? Hva er det bøker dypest sett kan?» Jeg velger å snu litt å spørsmålet: Hvorfor i det hele tatt skrive en jubileumsbok? Hva er det den dypest sett kan?

En bok gjør intet bibliotek, men et ord er begynnelsen på en setning, en setning begynnelsen på et kapittel og et kapittel begynnelsen på enn bok…

Jeg har ikke noen fyldes gjørende svar, annet enn at noen av oss er nysgjerrige på hvor vi kom fra og hva vi har holdt på med. Det er sagt at den som ikke kjenner sin historie er som et barn, og et barn kan du innbille alt. Å kjenne til historien er viktig for å kunne være kritisk. Noen av oss synes også at det er viktig å etterlate seg spor som de som kommer etter oss kan følge. Tegn på papir de kan tyde, prøve å forstå, ut fra sin tid, og sine forutsetninger. Noe de kan speile sin egen samtid i. Nevnte Ringgaard spør seg hvordan verden vil se ut uten bøker, den dagen alt er digitalisert, om den dagen noen gang kommer?  Litt kjedeligere tror jeg. Mindre sanselig. Mer flyktig og vanskeligere å gjennomskue.

Det er noe med den fysiske boken som tiltrekker noen av oss. Det å kjenne tyngden av den i hånden, bla i den. Kjenne på omslaget og papiret. Dufte til den. Jeg vet det finnes lesebrett, det er praktisk, ser du bort fra vekten av brettet veier en bok ingenting. Fra tanke til handling veier rundt 1,2 kilo, tung litteratur med andre ord. Bare spør meg. Jeg slepte 15 prøveeksemplarer med meg hjem fra Oslo. Bare spør gjengen på Hønefoss som bar kasser med bøker inn til NFKT sine lokaler. En bok gjør intet bibliotek, men et ord er begynnelsen på en setning, en setning begynnelsen på et kapittel og et kapittel begynnelsen på en bok…