Livserfaringsbiblioteket

Levd erfaring er et kjent konsept innen psykologien og noe som har fått mer og mer plass de siste årene, både som del av diskusjonen rundt hvordan fagpersoner kan benytte seg av egen levd erfaring i møte med pasienter, men også hvordan de kan bruke dette som verktøy for å inspirere og motivere pasienten på sin vei, som del av kognitiv atferdsterapi. Dette blir spesielt tydelig ved bruken av likepersoner i gruppesetting eller som “veiledere” som del av tverrfaglig team rundt en person som jobber med større endringer.

Levd erfaring er et kjent konsept innen psykologien og noe som har fått mer og mer plass de siste årene.

Utfordringen ved å bruke personer som er fysisk til stede har hele tiden vært knyttet til tilgangen på menneskelige ressurser. I den digitale verden har det lenge vært et stort antall artikler, videoer og podkaster der mennesker forteller om sin reise, men det har vært vanskelig å finne frem. For 10 år siden klarte jeg ikke å slippe spørsmålet: Hvordan kan man digitalisere den unike kraften som ligger i å kunne lytte til et annet menneske, med levd erfaring på den samme utfordringen som jeg nå står ovenfor, og på den måten tilgjengeliggjøre den for alle?

Reisen til begynnelsen av starten

Når vi står i møte med livssituasjoner eller kriser som “fratar” oss identiteter som vi har skapt gjennom livet, kan vi føle oss fortapt i en labyrint av meningsløshet. Dette fordi disse identitetene ofte er formet av livet vi har levd, like mye som de er del av våre mestringsstrategier, fordi de er kjernen i vår levde erfaring. For hvem er vi hvis vi ikke kan bruke en av de trygge “maskene” som ligger klart på nattbordet om morgenen? Er vi alle komfortable med å bare være, som vi er, når vi står der foran et annet menneske?

Egne livserfaringer

Jeg var på vei til å bli 28 år, og etter seks år som “shippingtalent” hadde jeg fått muligheten jeg hadde jobbet for – EXPAT i Singapore. Jeg pakket hele livet mitt i 4 kofferter for å starte dette eventyret og etter 6 måneder hadde jeg overkommet den første fasen med tilvenning til en ny kultur. Jeg var klar for å ta fatt på mitt nye kapittel rent profesjonelt. To dager tilbake i Singapore, etter juleferien, satt jeg på sykehuset med en bunke papirer i hånda, fra letingen etter hva som var årsaken til de skytende smertene fra ryggen og ut i høyre beinet. Nå var svaret klart… Jeg hadde knust en skive i ryggen som påvirket nervene i høyre beinet, så jeg måtte opereres. «Du kan ikke drive med idrett igjen», sier den eldre kirurgen, og jeg forsto at shippingkarrieren også ville bli utfordrende. Beskjeden var knusende for mine masker. Hvem er jeg hvis jeg ikke kan være “idrettskaren” eller shippingtalentet?

Helt siden jeg overlevde en suicidal uke i ensomhetens mørke som 13 åring hadde jeg brukt idrett som min viktigste arena for å passe inn. Der kunne jeg kontrollere spillereglene: Var jeg god og jobbet hardt, ble jeg valgt. Enkelt! Den innstillingen snudde livet mitt på hodet og tok meg fra “annerledesgutten” på bygda til lovende fotballspiller på idrettslinja, med verden foran meg. Sulten etter å vise at jeg var god nok for de som ikke hadde anerkjent meg, gjorde at jeg fylte hullet innvendig med prestasjoner på alle arenaer, både på skolen og på idrettsbanen. Dette bidro sterkt til innsatsen som gjorde at jeg ble ansatt som 21 åring i shippingbransjen etter kun ett år på skolen, mens jeg fortsatt som spiller og ungdomstrener i fotballen. Med mine ADHD batterier slang jeg på deltidsstudier på toppen, for å sikre at fritid ble noe man kunne få når man pensjonerte seg.

Hvem er jeg hvis jeg ikke kan være “idrettskaren” eller shippingtalentet?

Derfor satt jeg der som 28 åring uten å ane svaret på hvem jeg var. Fordi mine to prestasjonsbaserte masker var fratatt meg i et “smell”. Opplevelsen kan best beskrives som at jeg hadde gått meg vill i “uavhengighetens labyrint”, som jeg hadde jobbet så hardt for å skape for å bli suksessfull i samfunnet. Jeg dyrket  “hyperindividualismen”. Når jeg prøvde å åpne døra på gløtt inn til sårbarheten ble jeg møtt av omgivelsene mine med den samme motiverende tonen som jeg hadde innvendig “dette klarer du, du har vært igjennom så mye, du er sterkere enn de fleste jeg kjenner.” Bare tanken på å ta av meg enda en maske om at jeg var han som overkom alt, skremte meg tilbake i stillhet. Paradokset er at jeg aldri har hatt et større behov for å bli hørt, men samtidig aldri vært lengre unna å åpne meg opp, enn det øyeblikket der jeg satt alene i leiligheten i Singapore.

Behovet for endring

For andre gang i livet forsvant livsmotivasjonen og jeg forsto at jeg måtte gjøre endringer (selv om det ærlige svaret er at det tok noen måneder å innse det). Selve ryggen og den fysiske delen av rehabiliteringen var uproblematisk for meg, på tross av at det krevde 1-2 treninger per dag pluss 3-5 behandlinger i uka det første året. Fordi jeg var vandt med å leve som en idrettsutøver, men det var den indre driven som krevde endringer for å finne ny styrke. Derfor forsto jeg at jeg trengte å lete dypere innvendig for å finne en karriere som traff min prososiale motivasjon. Shipping ble byttet ut med 18 måneders rehabilitering og fullføring av studier innen ledelse og retorikk. Neste steg ble Leger Uten Grenser (MSF) og oppdrag i Afghanistan, fordi livet trengte mer mening (eller trengte jeg noen nye masker for å dekke over de emosjonelle sårene, vanskelig å si).

Afghanistan var akkurat den utfordringen jeg trengte, både profesjonelt, emosjonelt og rent menneskelig. Både narrativer som “det gode og det onde”, “gammeldags og moderne” ble utfordret og jeg fikk utvidet mitt syn på verden til et bredere perspektiv. Spesielt i møte med enda en livskrise under bombingen av sykehuset i Kunduz, der vi mistet 43 mennesker som resulterte i at MSF anklaget USA for krigsforbrytelser. I kjølvannet av en ekstremt utfordrende og sorgfull tid fikk vi besøk av et kriseteam med erfarne psykologer og fagpersoner. Jeg satt som en ivrig student, tross sorgen, for endelig skulle jeg lære mer om hvordan jeg kunne håndtere livets mørke, og få verktøyene jeg manglet. De minnet oss på viktigheten av å snakke sammen, være sårbare overfor hverandre, la følelsene komme og utforske dem. I tillegg til at de lærte oss mer om PTSD. Når kriseteamet dro hjem satt jeg der håpefull, i troen om at vi alle ville ta i bruk våre nye verktøy, men til min store overraskelse opplevde jeg at ingen av oss gjorde det. Vi trakk oss heller tilbake i vår del av uavhengighetens labyrint. Jeg som trodde jeg var den eneste som håndterte ting på denne måten, forsto raskt at dette er sånn de fleste av oss møter utfordringer.

Fra ide til The Human Aspect

De neste månedene klarte jeg ikke å la spørsmålet ligge: Hvorfor søker vi ikke utover når vi står i møte med en emosjonell krise? Etter dypdykk på leting etter svar ble det tydelig for meg at avstanden mellom livets kriser og hjelpeapparatet er enorm, spesielt når vi ikke har for vane å snakke om emosjonelle eller personlige ting til vanlig. Da slo det meg, hva om vi hadde et sted vi kunne finne erfaringer fra andre som var lengre foran oss på stien, som hadde selvopplevd erfaring på den utfordring jeg følte jeg sto ovenfor?

Hvorfor søker vi ikke utover når vi står i møte med en emosjonell krise?

Etter å ha blitt inspirert av “Human” dokumentaren og “Humans of NY” følte jeg det manglet et sted der noen hadde samlet og tilgjengeliggjort levd erfarings historier på en strukturert måte som ville gjøre mer enn å inspirere. Jeg ønsket å skape et sted med terapeutisk effekt, et sted som kunne inspirere til handling i retning av å starte endringsarbeid i eget liv.En annen fordel med ADHD er at man ikke er så redd for å prøve nye ting, så jeg kjøpte et kamera og tok til gatene i Oslo med en god venn som heter Kumi. Etter noen dager hadde vi intervjuet 20 personer som jeg spurte om:

1. Hva har vært ditt livs tøffeste utfordring?
2. Hvordan har du overkommet eller lært deg å leve med den?
3. Hva har du lært som du ønsker å dele med andre?

Et par av intervjuene ble sendt til noen venner og kjente med mer kompetanse enn meg på felt som journalistikk, psykologi og historiefortelling, for å sjekke om det var verdt å gå videre med. En av dem sa at han aldri hadde opplevd at noen fikk andre til å åpne seg så raskt, samtidig som han var tydelig på alle tingene som måtte bli bedre med hensyn til produksjonskvaliteten. Da var ideen sådd, de egenskapene og perspektivene jeg ble mobbet ut i ensomhet for i ungdomsårene var nå mine største styrker for å løfte frem historien til andre. De neste månedene ble brukt til å finne kompetansen vi trengte for å skape et oppstartsteam, pro-bono støtte til å bygge bibliotekets nettside og til å skape oppmerksomhet rundt ideen. 22 desember 2016 ble verdens første livserfaringsbibliotek lansert.

De neste årene ble brukt til å pionere hva digitalisert levd erfaring innebærer gjennom å utvikle intervjumetodikken, produksjonsstegene og godkjenningsmetodikken. I dag består Livserfaringsbiblioteket av 750 dybde-video intervjuer (30-70 min) av mennesker fra over 100 land, på over 20 språk (300+ på norsk) og med mennesker fra alle lag av samfunnet.

For å øke den terapeutiske effekten av intervjuene for de som lyttet til dem, ble det utviklet refleksjonsspørsmål, korte dokumentarer (10-20 min), og infographics for mer innsikt rundt 200 temaer. På toppen av dette ble podkasten «Hverdagspsyken” lansert i desember 2018. Der publiseres ukentlige episoder som gjester fagpersoner og mennesker med levd erfaring, for å belyse de skambelagte temaene der ute og spre god psykoedukasjon. Effekten vi jobber for å gi brukerne av de digitale levde erfaringsressursene våre er:

• Økt emosjonelt vokabular
• Lavere stigma og skam
• Økt psykososial forståelse
• Økt hjelpesøkeradferd
• Økt perspektiv og evne til å reflektere over egen og andres situasjon
• Sprekke boblen om at de er “alene” i sin utfordring og øke troen på endring

For å sikre gode ambassadører (Intervjuobjekter) samarbeider vi med brukerorganisasjoner og partnere som har hjulpet mennesker igjennom livets utfordringer som Barn av Rus, Friendship Bench, Leve, Selvhjelp Norge, Kopano, ADHD Norge, SADAG, Fontenehus, Flyktningehjelpen (NRC) og mange flere.

The Human Aspect (THA) ble etablert som stiftelse i 2017 og har bygd seg opp gjennom en kombinasjon av tilskudd fra Gjensidigestiftelsen, Konfliktrådet, HDir, Kavlifondet, The Inner Foundation, SMART Oslo, Oslo Kommune, Ashoka, Grieg Foundation m.fl, og enorm frivillighet der flere hundre personer har bidratt på toppen av alle som har blitt intervjuet. I tillegg har stiftelsen funnet gode pro-bono og CSR partnere som Accenture, Treschow-Fritzøe og Tripletex.

Digital levd erfaring som et verktøy i forebygging og behandling

De siste årene har vi fokusert på hvordan kraften av digital levd erfaring (DLE) kan brukes i forskjellige lag av samfunnet der mennesker lever livene sine. Skole, arbeidsplassen og helsesystemet ble fokusområder der THA sammen med engasjerte aktører utviklet Livsmestringsplattformen for VGS og ungdomsskolen. Denne kommer til høsten, og vil gi skoler over hele landet tilgang til gratis undervisningsopplegg bygget rundt THA sine DLE ressurser. Oppleggene treffer på kompetansemålene i faget, like mye som en eller flere av de tverrfaglige livsmestring og folkehelse målene.

For å bistå bedrifter jobber THA med partnere for å bruke ressursene inn i forebyggende tiltak, samtidig som THA samarbeider med bedrifter som jobber med arbeidsinkludering. Her brukes THA ressurser strukturert som del av prosessen tilbake i jobb eller utdanning.

Fagpersoner har brukt THA som viktig del av psykoedukasjon og som verktøy yil hjemmeoppgaver innen terapien i årevis, men siden biblioteket er laget for endebrukeren ble behovet for en fagplattform tydelig. Med Accenture og engasjerte fagpersoner på laget  har vi de siste tre årene jobbet med å utvikle fagplattformen. Dette er en plattform der fagpersoner kan skreddersy egne refleksjonssider til sine klienter på toppen av THA ressurser. Her kan de velge DLE ressurser med utgangspunkt i en faglig oversikt som beskriver alle ressurser. Disse inkluderer kartlegging av mestringsstrategier, faglig beskrivelse av utfordringen og forslag til målgrupper og måter å bruke ressursene på. Plattformen brukes nå av et utvalg av fagmiljøer, mens den videreutvikles for nasjonal og internasjonal lansering i løpet av året. De siste årene har THA jobbet med ulike partnere for å øke data rundt bruken av DLE:

1. Kvalitativ studie om universitetsstudenters erfaringer med THA-videoer
   Sammen med Høyskolen Kristiania utforsket studien høyskolestudenters erfaringer med THA-videoer inkorporert i pensum og eksamener.
2. Sterkere Sammen – Peer Support Groups
   Dette er en studie der THA så på erfaringene til deltakerne på gruppetilbud der THA ressurser ble brukt strukturert sammen med refleksjonsoppgaver, som en integrert del av gruppesamlingene – Report link
3. Gjennomførbarhet og akseptabilitet for å integrere THA-videoer i problemløsende terapi utviklet av Friendship Bench i Zimbabwe.
   Dette er en studie gjennomført i samarbeid med Friendship Bench som utføres de neste månedene i Zimbabwe – DLE ressurssiden utviklet i Zimbabwe – Link her
4. Evaluering av Livsmestringsprogrammet til THA in Ungdomsskolen
   Dette prosjektet, basert på “mental health literacy principles”, bygger videre på pilotstudier på VGS og ble gjennomført våren 2025 for å se på effekten bruken av THA-utviklede DLE undervisningsprogram i skolen påvirker elevene. Dataen er samlet inn og vil bli analysert sommeren 2025.

THA sine ressurser er ikke tradisjonell digitalisering, det er bruk av digital levd erfaring for å skape flere gode samtaler mellom oss i hverdagen, men også med våre støttespillere – samtaler som kan skape rom for økt åpenhet om og mestring av sårbarhet i hverdagen, slik at når livets kriser banker på, og utfordrer våre identiteter, så står vi bedre rustet i møte med dem. Det siste fordi vi jobber etter prinsippet om at bedring på en eller flere av de 6 nivåene, øker vår robusthet. Livet er en reise og grunnelementet i vårt arbeid er at vi  formes like mye av vår levde erfaring som av arv og miljø, fordi som post traumatisk vekst teorien kan våre største utfordringer skape potensialet for stor menneskelig vekst. Spesielt hvis vi bruker det som motivasjon for dypere endringsarbeid, slik mine to møter med meningsløshet bidro til i mitt liv. Uten disse og de andre utfordringene jeg har møtt på ville jeg ikke ha startet The Human Aspect. Der er min historie nå en av 750 levd erfarings reiser som kan inspirere andre til å ta steg i sin endringsreise. Vi tror at kraften av levd erfaring hjelper oss å koble på, både hverandre, hjelperne våre og oss selv for å myndiggjøre vår evne til endringsarbeid.

Referanser:

1. Ogbeiwi, O., Khan, W., Stott, K., Zaluczkowska, A., & Doyle, M. (2024). A systematic review of digital storytelling as psychotherapy for people with mental health needs. Journal of Psychotherapy Integration, 34(2), 115–132. https://doi.org/10.1037/int0000325

2. Thomas, N., Farhall, J., Foley, F., Leitan, N. D., Villagonzalo, K. A., Ladd, E., Nunan, C., Farnan, S., Frankish, R., Smark, T., Rossell, S. L., Sterling, L., Murray, G., Castle, D. J., & Kyrios, M. (2016). Promoting Personal Recovery in People with Persisting Psychotic Disorders: Development and Pilot Study of a Novel Digital Intervention. Frontiers in psychiatry, 7, 196. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2016.00196

3. Farhall, J., Castle, D., Constantine, E., Foley, F., Kyrios, M., Rossell, S., Arnold, C., Leitan, N., Villagonzalo, K. A., Brophy, L., Fossey, E., Meyer, D., Mihalopoulos, C., Murray, G., Nunan, C., Sterling, L., & Thomas, N. (2023). Using a digital personal recovery resource in routine mental health practice: feasibility, acceptability and outcomes. Journal of mental health (Abingdon, England), 32(3), 567–574. https://doi.org/10.1080/09638237.2022.2118688