Skip to main content

Forfatter

Vi er på en italiensk restaurant, La Pergola, ved brygga i Tønsberg. Det er torsdag 4. juni 2020 og den verste koronatåken har lettet. Dagen startet med regn, men da Ingvard Wilhelmsen og jeg inntok et bord ut på ettermiddagen skinte solen og Yr varslet fortsatt stor skogbrannfare over hele Vestfold.

 

Foto: Arne Repål

–  Se han der! Er det ikke en vannscooter man kaller det?

Jeg prøver å konsentrere meg om menyen, men Ingvard er blitt helt opphengt i noe som foregår bak min rygg her vi sitter på brygga i Tønsberg, like ved gangbroen som binder den sammen med  Kaldnes på den andre siden av sundet.   Vi har nettopp ankommet. Av hensyn til gjesten har jeg satt meg med ryggen til utsikten.

–  Ja men se da! Er ikke det der en vannscooter? Er det ikke det de kalles?

Jeg snur meg 180 grader og får øye på en mann i hvit skjorte og mørke bukser som sitter på bryggekanten ved siden av noe som ganske riktig ligner på en vannscooter.

–  Det er en forretningsmann. Han skal hjem fra jobben. Se, nå kjører han snart!

Jeg legger fra meg menyen og snur meg på nytt.

– Ja det ser slik ut. Men hvordan vet du det er en forretningsmann?

– Du ser jo det. Helt klart en forretningsmann.

– Men hvordan kan du se det? Hvordan kan du være så sikker på at det er en forretningsmann?

Jeg får ikke noe klart svar, men nå har Ingvard fått med seg at vedkommende åpner noe han mener må være en boks øl.

–  Han er en lykkelig forretningsmann som er ferdig på jobben og drikker en øl før han skal kjøre hjem på vannscooteren sin! Men vi må vel få oss noe å spise?

Jeg sier meg enig, og endelig kan vi konsentrere oss om menyen. Det har vært lite sosialt liv på brygga denne våren. Turgåere har passert hverandre på behørig avstand og restaurantene har, som så mye annet, holdt stengt. Undervisning og veiledning i regi av NFKT har også vært skadelidende.  Det samme gjelder ulike publikumsforedrag. Ingvard har måttet avlyse 50 foredrag og stort sett holdt seg hjemme i leiligheten i Bergen. Denne stillstanden har tydeligvis satt sine spor hos en som til vanlig konstant er på reise. Selv den minste hendelse synes å vekke stor interesse og begeistring.  At vi har klart å gjennomføre denne 8. samlingen i kognitiv terapi for leger og psykologer som planlagt her i Vestfold, synes for Ingvard å fungere på samme måte som livbøyene som henger langs brygga; noe å klamre seg til i nødens stund.

–  Jeg tror jeg tar en pizza. Du trenger jo ikke ta det samme!

Mulig den siste kommentaren kommer av at Ingvard har fått med seg alle pizzaene jeg har spist sammen med Torkil Berge på de mange faglige samlingene til foreningen i Italia. Jeg går for pasta, nærmere bestemt en Tagliatelle gorgonzola, fersk tagliatelle med indrefilet av okse, vårløk, chili og gorgonzolasaus. Ingvard har bestemt seg for en Prosciutto e Funghi bestående av tomatsaus, skinke, champignon og mozzarella.

–  Se! Nå gjør forretningsmannen seg klar til å dra. Han setter seg på sadelen, er det ikke en slags sadel han setter seg på?

Jeg snur meg på nytt 180 grader, og ganske riktig, nå synes det som det skjer noe og snart har vannscooteren lagt fra kai. Den glir langsomt forbi oss der vi sitter og får servert det vi bestilte som drikke til maten. Ingvard en halvliter øl som riktig nok bare inneholder 0,4 liter, jeg et glass italiensk hvitvin som inneholder atskillig mindre. Vi snakker litt om løst og fast mens vi venter på maten. Når den kommer ser den slett ikke verst ut. Men servitrisen har ikke før forlatt oss før jeg hører en kjent ringelyd bak meg. Det er gangbroen som skal heves for å slippe forbi en høymastet seilbåt. Ingvard glemmer alt som heter pizza.

–  Se der da! En jogger som løpet på rødt! Oi, der gikk bommen ned, han ble jo nesten truffet. Tror du han kommer over?

Jeg lar pasta være pasta og snur meg nok en gang 180 grader for å få med meg dramaet. Ganske riktig, en jogger nærmer seg midten av broen mens bommene er nede. Han kommer seg over før broen splittes i to og reiser seg mot den blå himmelen.

– For en fantastisk dag! Så mye som skjer!

Ingvard virker fornøyd. Han har forelest en hel dag, hatt in vivo samtaler med to pasienter som slet med helseangst og nå alle disse inntrykkene fra brygga i Tønsberg. Jeg begynner å skjønne hva isolasjon kan gjøre med en reisende i kognitiv terapi som har blitt tvunget til å være stedbunden i en leilighet det meste av dagene denne våren, bare avbrutt av enkelte webinarer.

Etter en dobbel espresso tusler vi hver til vårt. Jeg over broen til skrivestuen i tårnet mens Ingvard går tilbake til hotellet. Han synes rommet er litt nedslitt og vurderer et annet overnattingssted når han i begynnelsen av juli skal holde foredrag på Støperiet, som ligger like ved gangbroen på den andre siden. Sakte men sikkert begynner ting å komme i gjenge igjen.

Jeg lar pasta være pasta og snur meg nok en gang 180 grader for å få med meg dramaet.

Oppe i tårnet setter jeg meg til å skrive. I morgen skal jeg begynne å legge inn artiklene som skal publiseres her i tidsskriftet nå i juni. Det er flere spennende bidrag også denne gangen. Torkil Berge, Elin Fjerstad og Bente Bull-Hansen skriver om bitterhet. Astrid Brænden, Mari Myhrer, Roger Hagen og Stian Solem har publisert en kvalitativ undersøkelse av metakognisjon og strategier ved bekymring hos barn på 7 og 8 år. Åse Pauline Thirud skriver i spalten Brukerperspektiv hvordan hun opplevde å bli rammet av det hun etter hvert fikk vite var panikkangst, og hvordan en brokete vei etter hvert førte henne til behandling og friskmelding. Hun er også i gang med å skrive en bok om sine erfaringer. Kognitivt sidesprang handler  om sosialantropologen Bronislaw Malinowski og hans dagbok som vakte stor oppstandelse da den ble offentliggjort.  Annelise Fredriksen har skrevet sin leder på flyet fra Tromsø til Oslo i forbindelse med styremøte i foreningen. En flybåren leder med andre ord, og nok et tegn på ting begynner å gå seg til.

Arbeidet med å digitalisere gamle artikler fra tidsskriftet fortsetter. Før denne siste publiseringen lå det 187 artikler tilgjengelig. De er lagt ut etter dato og år for opprinnelig publisering og du finner dem ved å scrolle nedover under de ulike spaltene. Best oversikt får du kanskje ved å klikke på streksymbolet oppe ytterst til høyre på forsiden. Da ser du alle spalter og kan velge ut fra det. Blant det som er lagt ut er fagartikler, reportasjer fra samlinger og utenlandsturer, portrettintervjuer, ledere og redaksjonelle artikler. Rekkefølgen artikler legges ut i påvirkes av om jeg har tilgang på originalartikler og bilder, om stoff kan konverteres fra PDF format eller om det rett og slett må skrives inn på nytt. Dersom det siste er tilfelle er det særlig fagartikler med mange referanser som er tidskrevende, så jeg kommer nok til å kontakte noen av dere som er forfattere. Men alt nå burde det være nok stoff å ta av dersom noen skulle kjede seg  en regnfull sommerdag. God sommer og god lesing!