Vi er mange som sloss om å være jeg!

Det er Malinowski selv som beskriver ankomsten i dagboken han har begynt å skrive. Lite visste han at hans kone Valetta Swann 50 år senere, 25 år etter hans død, skulle sørge for at notatene ble utgitt på forlaget Routlegde and Kegan i 1967.  Dagboken ble skrevet i periodene september 1914 til mars 1915 og oktober 1917 til juli 1918, i løpet av to feltturer til Ny Guinea. Den var skrevet på polsk, hans morsmål, og intet tyder på at Malinowski hadde planer om å publisere den. Dagboken, som fikk tittelen A Diary in the Strict sense of the Term, skapte mye oppstyr da den kom ut. Var det som stod i den tankene og en beskrivelse av hverdagene til den høyt respekterte sosialantropologen Bronislaw Malinowski? Var det det virkelig slik han tenkte og levde når han utøvde sitt nyskapende feltarbeid?

Bak masken

Mange kritikere fant dagboken kjedelig, selvopptatt og klagende; skrevet av en tilsynelatende nedstemt navlebeskuende mann med sterke hypokondriske tendenser. For de som hadde stått Malinowski nær – hans kolleger og venner – syntes det verste å være at den var så avslørende om hvilke tanker Malinowski hadde hatt om seg selv, de han omgikkes og sitt arbeid som antropolog. Var dette den mannen de hadde kjent og respektert? Kanskje reagerte de også på at den berømte antropologen, som jo skulle ha sitt betraktende blikk vendt utover, til de grader hadde vendt det 180 grader innover.

Noen ble sikkert også støtt av at faglitteraturen i stor grad var byttet ut med omfattende lesing av glansede magasiner og romantisk skjønnlitteratur.

Lest i dag er dagboken neppe egnet til å skape sterke reaksjoner. Det foreligger både dagbøker og romaner med sterkt biografisk innhold som langt overgår Malinowskis bekjennelser under sitt opphold på Ny Guinea. Men i 1967, da boken kom ut, var det tydelig at mannen som kom til syne bak den profesjonelle fasaden ble sett på som en trussel mot både faget og moralen. En sosialantropolog i felten som brukte mye av tiden til å lese romantisk skjønnlitteratur, lengte etter kvinner, lytte til musikk, kjede seg ved arbeidet og tenke nedsettende om de innfødte samtidig som han hele tiden klaget over kroppslige symptomer, nedstemthet og hodepine (selv etter noen få glass øl), var ikke helt i tråd med den analytiske akademiker. Her var en mann som tydeligvis kunne ha flere kvinner i hodet på en gang, som brevskrev med flere av dem og hele tiden vaklet i valget mellom hvem hans lidenskap skulle rettes mot. Noen ble sikkert også støtt av at faglitteraturen i stor grad var byttet ut med glansede magasiner og romantisk skjønnlitteratur.

I dag er det kanskje det han holdt for seg selv han er mest kjent for!

Hvem var han?

Hvem var så denne Bronislaw Malinowski, som ifølge filmen Young Indiana Jones and the Treasure of the Peacock’s Eye var den som inspirerte den unge Indiana til valg av karriere? Går vi til Store norske leksikon er de tørre biografiske data som følger:

«Bronislaw Malinowski, født i Østerike-Ungarn, britisk sosialantropolog, opprinnelig utdannet i matematikk og fysikk. Studerte fra 1910 antropologi ved London School of Economics. I 1913 ble han universitetslektor samme sted, fra 1927 professor i generell antropologi ved University of London.»

Han var i sin tid en høyst respektert mann, kjent som en banebrytende sosialantropolog. Men var Malinowski et selvopptatt monster bak fasaden? Antropologenes svar på Dr. Jekyll and Mr. Hyde? Neppe. Jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen i mange av de betraktingene Malinowski gjør seg i dagboken. Skrivingen synes delvis å ha vært en form for egenterapi, et forsøk på å holde hodet over vannet i utlendigheten, et slags selvhjelpsverktøy for å holde moralen oppe og depresjonen stangen. Han var opptatt av hva som skulle til for å opprettholde en respektabel fasade:

“Most important of al is to eliminate states of relaxation or inner emptiness, when inner resources are insufficient. s. 112

Han beskriver også hvordan han kan bruke dagboken til å organisere sine opplevelser i etterkant gjennom å betrakte dem fra ulike vinkler:

1. External impressions; landscape, colors, moods, artistic synhesis.
2. Dominant feeling in respect to myself, to my beloved, to friends, to things.
3. Forms of thought: specific thoughts, loose associations, obsession.
4. Dynamic state of the organism: degree of concentration, degree of higher awerness.

Han bruker så dette som et utgangspunkt for å analysere opplevelser. Her og der er det også glimt av selvinnsikt:

« But the diary somehow vexes me. My portrait in it is not sympathetic, as I see it. I don’t like the fellow…” s. 194

“I realized clearly that one the one hand I wrote passionate letters to Rose, and at the same time I ‘am thinking of dirty things a la Casanova.” s. 121

Når jeg synes boken er interessant er det blant annet fordi den er skrevet uten tanke på publisering. Det gjør den desto mer troverdig. Mange dagbøker har vært skrevet i visshet om at de ville bli lest av andre. Olav H. Hauge hadde kanskje ikke det i tankene da han begynte å skrive, men etter hvert må han ha hatt mulig utgivelse som utgangspunkt. Han er da heller ikke særlig personlig sammenlignet med mange andre som utgir dagbøker. Dramatikeren Lars Norén synes derimot å dyrke selvavsløring som stilart, men skriver med vissheten om at det skal ut i offentligheten. Han står forøvrig ikke tilbake for Malinowski når det gjelder beskrivelse av bekymringer rundt egen helse.

Vi er mange som sloss om å være jeg!

Det Malinowski beskrev i dagboksnotatene sine var sider ved seg selv han skjulte for de han var sammen med. Da er vi ved poenget; det er langt flere utgaver av oss enn den ene mange forbinder oss med. Jeg er ikke bare et speilbilde av meg selv. Jeg har flere roller å by på. Den utgaven du får tilgang til avhenger delvis av hvem du er. Jeg har ikke bare én personlighet. Vi er mange som sloss om å være jeg!

Så neste gang du møter blikket til noen, det være seg pasienter, venner eller bekjente, kan du jo tenke litt over det: Hva foregår egentlig der inne? Hvordan er den indre samtalen? Hvilke av kjerneantagelsene styrer her og nå? Som regel er jeg takknemlig for at jeg får leve i uvitenhet, men det hender jeg blir nysgjerrig! Malinowski må tydeligvis ha klart å holde mye for seg selv, men i dag er det kanskje det han skjulte han er mest kjent for!