Forfatter
Sammenhengen mellom Hans Børli og kognitiv terapi er ved første øyekast ikke mye annet enn at begge ender på i, og selv om det er et greit enderim, er det ikke mye å skrive om. Men det fine ved å arbeide med psykiatri er at faget i siste instans handler om livet. Vi har lov til, kanskje også plikt til, å være opptatt av de store spørsmål i livet, de grunnleggende menneskelige temaene, som glede og sorg, tilknytning og avskjed, mening og tro. Dette er ofte tema i poesien. Vi snakker om å sette ord på følelsene. Børli snakket om å finne små ord for store følelser.
I kognitiv terapi er vi opptatt av å hjelpe mennesker til å bli klar over hvordan de tenker om seg selv og sine liv. Vi sier at tanker styrer følelsene. Men i samtalebehandling kan det ofte bli mange ord. Kunsten er å finne de presise formuleringer, som er så ordknappe at ikke følelsene drukner. Her kan dikterne hjelpe oss. I poesien er alle overflødige ord tatt bort. Et dikt er en samling ord som er satt sammen på en bestemt måte. Det kan beskrive et bilde, som vekker tanker og følelser. Og den samme samling av ord kan gjenskape lignende følelsemessige reaksjoner flere ganger.
Lykka
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.
Hans Børli var skogsarbeider. Fra tidlige barneår og så lenge helsa holdt arbeidet han i skogen. Som erfaren tømmerhogger trengte han ikke hele tiden tenke på det praktiske arbeidet. Arbeidsoperasjonene omkring felling av trær var automatisert, ”finga og armene tenkte for meg”, som han selv uttrykte det. I stedet for å tenke på tømmerhogst tenkte Hans Børli ut dikt mens han felte tømmer. Og når han kom hjem, satte han seg ved det vesle blå bordet sitt og skrev dem ned. Bildene hans, metaforene, hadde han fra hverdagslivet.
I poesien er alle overflødige ord tatt bort.
Og han som i et helt liv arbeidet med ord og formuleringer, ble i økende grad opptatt av språkets og ordenes begrensninger. Selv om han etter hvert ble en stor dikter, hadde han ikke store tanker om sin diktning, som illustreres godt av det følgende dikt.
Muselort
I godt og vel en menneskealder
har jeg i fristunder og ørskne nattetimer
sittet her ved det vesle blå bordet mitt
og bedrevet dikt.
Et ytterst ensomt og frustrerende gjøremål.
Av og til trudde jeg at
jeg hadde tak i en ide
som skulle bli til noe stort og fint.
Så gnudde jeg trottig på,
tenkte og sto i verre
med det store bustehue mitt.
Men resultatet av det hele
ble bare noen stakkars ord,
små, runde, svarte
som muselort
kring en sundgnagd mjølpose
innpå spiskammerset.
Mange av dem som søker hjelp hos oss har opplevd sorg og tap. Lidelsen er smertefull, og noen mennesker går til grunne etter slike hendelser. Andre kan derimot oppleve å vokse på det smertefulle de har gjennomlevd. Noen behandlere kan ut fra slike erfaringer bli fristet til å glorifisere eller romantisere lidelsen. Børli kommenterer dette på følgende måte.
Perspektiv
”Mennesker vokser i livets strid,”
heter det velberget
blant folk som har striden bak seg.
Ska lure på det….
Sjøl har jeg faktisk minket;
Og snart er jeg så liten
At jeg ser himmelen
gjennom lissehøla i skoa mine.
Like før han døde i 1989 ga Hans Børli ut fragmenter av en selvbiografi, ”Med øks og lyre”. Hans samlede dikt kom i 1995. For den som ønsker å bli mer kjent med dikteren, er Truls Gjefsens biografi en kilde til glede. Her får vi et godt innblikk i forfatterskapet. Til minne om dikteren har gode venner etablert Hans Børli Selskapet, som i tillegg til å utgi en medlemsavis arrangerer et årlig Børli-stevne på dikterens hjemsted innpå Fjellskogen nær Kongsvinger.
Litteratur
Hans Børli (1995). Samlede dikt. Oslo: Aschehoug
Hans Børli (1988). Med øks og lyre. Blar fra en tømmerhoggers dagbok. Oslo: Aschehoug.
Truls Gjefsen (1998). Syng liv i ditt liv. Hans Børlis liv og diktning. Oslo: Aschehoug.
Hans Børli Selskapet, 2230 Skotterud
