Våren 2016 kom følgende mail fra min fastlegekollega i Skien, Stine Hynne:
”Dette opplegget har jeg virkelig lyst til å være med på. Blir du med?”
Vedlagt lå en invitasjon til videregående seminar i kognitiv terapi i Kenya med kenyanske fagfolk i Nairobi etterfulgt av eget program for de norske deltakerne i Masai Mara. Det hele skulle foregå i mars 2017.
”Fristende,” tenkte jeg, men det satte også i gang mange tanker.
”Reise så langt for et kurs i kognitiv terapi – er det verdt det? Dagene er travle i allmennpraksis, kan jeg prioritere dette? Jeg har allerede kurspakken i kognitiv terapi for leger i allmennpraksis. Jeg er med i en smågruppe i kognitiv terapi med veiledning av psykiater. Gruppen mangler litt energi. Hva med 10 dager med fokus på kognitiv terapi – et dypdykk i gode rammer. Kanskje akkurat det jeg trenger som en vitamininnsprøyting?” Jeg svarte ja til min gode kollega.
Etter noen måneder kommer deltakerlista. Flere jeg kjenner. Dette lover bra.
Forventningene øker fram mot avreise. På Gardemoen er vi fire fastleger som diskuterer hvordan vi bruker kognitiv terapi i hverdagen. Vi er klare for kurs, faglig påfyll og opplevelser.
Nairobi
Rotete by, kaos i trafikken, folk vandrer langs veier uten fortau. Store kontraster; fra flotte bygninger og hoteller med piggtråd på toppen av høye gjerder til Kibera, Afrikas nest største slumområde. På hotellet hvor vi bor er det sikkerhetsrutiner som ved innsjekking til flyreise. Det gir tanker og kommentarer deltakerne i mellom om betydelige kulturforskjeller.
Kurset i Nairobi ble holdt sammen med kenyanske fagfolk og hadde tittelen ”Application of CBT in trauma intervention”. Kurset ble holdt hjemme hos Ingvard Wilhelmsen og hans kenyanske kone Rhoda Ondeng Wilhelmsen. Moderne kursbygning og en fantastisk hage med kaktus- og avocadotrær; en studie verdt i seg selv.
Før kursstart dukket 20 unge fargerike afrikanere syngende opp i innkjørselen til huset. Vi blir fenget av sangen, rytmene og gleden de formidler. Samme kveld er de tilbake og holder en liten konsert og forteller om hvor mye sang og musikk betyr for dem og hvordan Rhoda Wilhelmsen er en hjelper og inspirator.
Kursdagene beskriver tydelig hvor lite ressurser psykiatrien i Kenya har i forhold til behovet for medisinsk ekspertise. Overgrep, terrorhandlinger og alvorlige traumer har skremmende høye tall i Kenya. Det gir perspektiver på kontrastene inn mot egen praksis hjemme. Diskusjoner med de kenyanske deltakerne i pausene gav ytterligere tilvekst… hvordan de jobber, hva de har fokus på. Summen av innhold gav to lærerike dager.
Siste innlegg var fra Pete Ondeng, bror til Ronda. Han holdt innlegget The troubled thinking of a troubled continent”, afrikanernes møte med ”utviklerne” fra andre land. Det var ”development”–bølgen som rådet. Effekten fra tiltakene, ble ikke så store som forventet. Ondeng brukte kognitiv tenkning i sine forklaringer og bandt på en forbilledlig måte sammen den faglige biten av kurset med samfunnsutviklingen i Afrika.
Masai Mara
Så går ferden i safaribiler fra Nairobi til Masai Mara. Vi passerer variert landskap, enkle landsbyer, tørre stepper, fargerike kenyanere. Mange inntrykk som gir nye refleksjoner om innholdet i de to første kursdagene. Vi var 7 personer i vår bil. Tverrfagligheten med psykiatere, psykolog, tannlege, medisinstudent og fastleger gir diskusjonene bredde. Vi ankommer Mara Serena Lodge etter 8 timer. Stedet fremstår som en oase av stillhet og ro, fylt av dufter og magisk lys. Trygt fremme er vi blitt «ristet sammen» som gruppe og fysisk ristet på et veistrekk med vaskebrett.
Safari
Neste opplevelse var safari om morgenen før kursstart, og på ettermiddagen etter kurset. Den første turen ved soloppgang var magisk. Konturene i horisonten var som malerier. Dyrene våknet. Plutselig ble Egners vise om «Dyrene i Afrika» levende. Her kom både sjiraffer, elefanter, nesehorn, sebraer og løver gående over vegen foran bilen. Grasiøse bevegelser på savannene. Mektige inntrykk.
Faglig innhold
Kursprogrammet de neste dagene med narrativ eksponeringsterapi, livslinje tilnærming, psykosebehandling og kognitiv terapi ga innspill til mange diskusjoner om hvordan en kan anvende de ulike metodene i klinisk praksis der vi selv jobber. Tverrfagligheten med lærere, fysioterapeuter, sosionomer, barnevernspedagog, fastleger, psykologer og psykiatere gav et eldorado for ytterligere diskusjoner. Rollespill og demonstrasjon av ulike metoder viste viktigheten av å holde seg til metoden en velger, ta regien og ikke la pasienten/klienten overta føringen i samtalen.
En ting er hva som skjer på kurset. En annen ting er de refleksjoner som skjer før, under og etter en slik konferanse. Aspekter som gir energi og faglig løft. En stor takk til kurskomiteen Ingvald Wilhelmsen, Neeta M. Parmar og Håkon Stenmark som la alt til rette på en flott måte. Dette var lærerike dager. Jeg avslutter med tekstlinjen av Torbjørn Egner, som i tillegg til reelle faglige refleksjoner, gir god assosiasjon til våre opplevelser: ”Oja oja ahaha, Oja, oja ahaha, – Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre…”