Tåkeprat

Tåken kom uanmeldt. Meteorologene hadde ikke klart å forutse den, og de hadde ingen forklaring på hvordan den hadde oppstått. Ifølge deres prognoser skulle Bergen ligge delvis forgylt i høstsol denne mandags ettermiddagen.  Hendelsen er et godt eksempel på at når faktorene som skal overvåkes blir mange nok, og interaksjonene komplekse, vil selv en kunnskapsbasert tilnærming kunne svikte totalt. Ifølge Yr var det som sagt solskinn. Det ene drar ofte det andre med seg: Tåken, som ikke skulle være der, utløste en melding om at luften over byen var svært forurenset og at personer med luftveislidelser burde holde seg innendørs. Men luften var ren den. Det var tåken, som ifølge værvarselet ikke var der, som utløste varselet. En logisk slutning basert på et feil utgangspunkt fører som regel til en feilaktig konklusjon.

Tåke er et fasinerende fenomen. Blir den tykk nok kan du gå deg vill selv i kjente landskap. I det over tusen år gamle manuskriptet Sjelens vedlikehold, som er en selvhjelpsbok bygget på kognitiv atferdsterapi, bruker forfatteren Abu Zayed al-Balkhi tåken i en fin analogi knyttet til hvordan vi ofte frykter ting som ikke er farlig:

«Av denne grunn har noen lærde sammenlignet ting som skremmer mennesker med den tykke tåken som kan oppstå i kalde land. En uvitende person, som en arabisk beduin som er vant til å leve i ørkenen vil tro den er en solid gjenstand uten utganger som folk kan bli innestengt i. Om han derimot tør å gå inn i den, vil han oppdage at det ganske enkelt er fuktig luft som han kan puste i.»

En logisk slutning basert på et feil utgangspunkt fører som regel til en feilaktig konklusjon.

Er tåken for tykk blir det vanskelig å navigere. Mange skip er derfor utstyrt med tåkedetektorer, en elektronisk innretning for å måle siktbarhet. Det kunne tidvis vært nyttig med slikt utstyr  i våre hverdagsliv også. Det hender vi sliter med å finne vei også der når tåken blir for tykk. Vi finner ordet igjen i uttrykk som å være i ammetåke, å være omtåket, å være en tåkefyrste. Det siste brukes som betegnelse på en person som bruker svevende eller uklare talemåter. Noen mener vi innen vårt fag er flinke til det. Andre mener vi noen ganger blir for bastante og påståelige, at den vitenskapelighet vi kler oss i tidvis tar form av keiserens nye klær. Jeg håper ikke vårt lille tidsskrift bidrar til å tåkelegge omgivelsene. Håpet er jo at det kan være en slags tåkedetektor og av og bidra til litt utsyn, et sted vi kan dele erfaringer, finne noen små korn det er verdt å nippe til, skape litt inspirasjon. Så får det være opp til den enkelte leser å avgjøre om vi lykkes eller ikke.

Dersom du sliter med konsentrasjon, hukommelse og fokus når du leser denne teksten kan det i følge en artikkel i NewScientist publisert 22. juli 2022 (Kayt Sukei) skyldes en tilstand kalt Brain Fog. De skriver blant annet at “Brain Fog – which encompasses memory problems, lack of mental clarity and an inability to focus – had eluded scientific scrutiny until covid-19 thrust it into the spotlight. Now, we’re starting to learn more about what exactly it is and how we can beat it.” Jeg ville bare nevne det, men nok tåkeprat.

Nye bidrag

Under tittelen Farmakofobi – når frykten for å ta medisiner svekker helsen skriver Hilde Frøyland og Torkil Berge om tiltak for de som av ulike grunner kan slite med angst for medisiner og vegrer seg for å ta dem selv når dette kan ha svært negative helsemessige konsekvenser.

Jan Ivar Røssberg, Julie Horgen Evensen og June Ullevoldsæter Lystad bidrar med artikkelen  Kognitiv atferdsterapi ved negative symptomer – hjelper det? Man har lenge vært opptatt av kognitiv atferdsterapi rettet mot positive symptomer ved psykoselidelser, men hva med tiltak rettet mot negative symptomer?

Kognitive sidesprang har tittelen Tre vise menn og berører den eksistensielle siden ved tilværelsen. Det handler også som en rosa tøygris som lyder navnet Timotei og nekter å bli eldre. De tre vise menn er filosofene Herman Tønnesessen, Peter Wessel Zapffe og Arne Næss. For de av dere som velger å følge lenken til TV-intervjuene med Tønnessen kan jeg love en festlig stund på tross av hans noe dystre livssyn.

I følge Store Norske leksikon brukes begrepet eskapisme om beskjeftigelse med fantasiprodukter eller noe ufarlig, noe uforpliktende, i den hensikt å komme bort fra ansvar, ubehagelige realiteter eller fra dagliglivets ensformighet eller rutiner. En eskapist er med andre ord en person som flykter fra virkelighetens og dens problemer. Om Ine Jareid kan beskrives som en eskapist får være opp til den enkelte leser å avgjøre. Hun stiller spørsmålet selv i sitt flaneri som har tittelen Tilstedeværelser.

Denne gangen har vi også en spennende gjest i spalten Brukerperspektiv. Kristian Hall har skrevet bøker om sin egen veg ut av depresjonen og nå også en bok om hvordan hjelpe og støtte en som er deprimert. Han skriver om egne og pårørendes erfaringer med depresjon. Ord til ettertanke, under tittelen Ut av mørket.

Du finner også en liten reportasje fra samlingen Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) hadde for veiledere og veilander i Oslo i slutten av november.  NFKT har i 2022 tilbudt helsepersonell som jobber i RPH veiledning i form av digitale veiledningsgrupper. På samlingen møttes mange for første gang til fysisk veiledning. I Lederen denne gangen tørker Annelise Fredriksen støvet av året som gikk og gir et tilbakeblikk på ulike aktiviteter i foreningens regi.

Årsskiftet

Jeg har ikke klart for meg om årsskiftet betyr slutten eller begynnelsen på noe. Men årets siste dag står nå der, sammen med alle andre av årets dager, og svært mange av disse dagene sitter det noen, ett eller annet sted i landet, eller utlandet, bøyd over tastaturet, og skriver på noe som skal bli et bidrag til tidsskriftet. Det er nokså imponerende at noen finner tid til dette blant alle andre gjøremål, det er sikkert mange andre oppgaver som er mer påtrengende der og da. En stor takk til alle dere som har bidratt i året som gikk, og til dere andre: Skulle noen av dere ha liggende et utkast, eller bærer på en idé til et bidrag, er det bare å ta kontakt.

God jul og et godt nytt år!