Islamization and Indigenization of Psychotherapy and Mental health
15.–17. juni i år ble den fjerde internasjonale konferansen for muslimske psykologer avholdt i Jakarta i Indonesia. Som det fremgikk av intervjuet med den sudanske psykologen Malik Badri i forrige nummer av tidsskriftet, har kognitiv terapi i de senere årene fått økt utbredelse også innenfor den muslimske delen av verden. Det har vært spennende å oppdage hvordan Vesten langt på veg ble introdusert for bruken av rasjonalitet som verktøy for å endre på følelser via islamsk kultur.
Det rådende bildet i Vesten av islam er nok ikke først og fremst forbundet med rasjonalitet. Flere muslimer, blant dem Malik Badri og den engelske psykologen Rashid Skinner, pekte under konferansen på det paradokset at Sigmund Freud og psykoanalysen har hatt en så stor gjennomslagskraft i den muslimske delen av verden. Freuds teorier står ifølge dem langt fjernere fra muslimsk kultur enn en kognitiv forståelsesmodell.
Åpenhet og raushet
Det var med andre ord duket for et spennende møte med muslimsk kultur og religion under den internasjonale konferansen i Jakarta. At det på konferansen var åpnet opp for plenumsinnlegg fra to ikke troende psykologer fra Norge, vitner om raushet og åpenhet. Det var Malik Badri, som blant mye annet også er president i International Association of Muslim Psychologists (IAOMP), som stod bak invitasjonen. Arne Repål hadde et plenumsinnlegg med tittelen ”Mental Health Care and Cognitive Behaviour Therapy. Developmental trends in Norway”. Solfrid Raknes, som var den andre norske foredragsholderen, hadde et innlegg med tittelen “Self Help Material for Children – Mental Health Promotion”. Deler av materialet knyttet til Psykologisk Førstehjelp for barn var rett før konferansen oversatt til arabisk.
Et tema på konferansen var at KT har blitt videreutviklet i Vesten i de senere årene, og at muslimske psykologer har mye å hente her. Det ble imidlertid understreket at det var behov for kulturell tilpasning av behandlingsformen. Et spennende innlegg fra en kvinnelig sudansk psykolog bar tittelen ”The Cognitive Heart” og tok for seg moderne nevrofysiologiske forskningsfunn med fokus på samspill mellom hjernen og reseptorer knyttet til hjertet. Ett budskap var at hjertet i noen tilfeller kan overprøve hjernen. For den som er opptatt av hjertets kulturhistorie, er dette fascinerende hypoteser. Jeg liker uttrykket ”Det kognitive hjertet”. Det er varmt, det banker, og gir litt andre assosiasjoner enn kognitive diamanter.
For meg ble det i møtet med muslimske psykologer både under og utenfor selve konferansen tydeligere hvordan vi i ulike kulturer pakker menneskets trang til å forstå og forklare inn i ulike former for irrasjonalitet når intellektet ikke strekker til. Det er bare å erkjenne at vi langt på veg er irrasjonelle skapninger. Samtidig er det spirituelle aspektet ved det å være menneske nok langt mer til stede i deler av den muslimske kulturen enn i den delen av den vestlige kulturen jeg tilhører. At religiøst tankegods for mange mennesker utgjør vesentlige grunnleggende antagelser eller kjerneoppfatninger som også kan være del av pasientens psykiske problemer, har blitt tydeligere for meg. En annen erkjennelse er at religion og kultur er vevd tettere sammen enn jeg kanskje har vært meg bevisst. Tilpasning av terapi til den enkelte pasientens kulturelle og religiøse forankring er en utfordring og et spennende fagområde i en tid med økende kulturelt og religiøst mangfold.
Jeg liker uttrykket ”Det kognitive hjertet”. Det er varmt, det banker, og gir litt andre assosiasjoner enn kognitive diamanter.
Malik Badri har foreløpig sagt ja til å komme til NFKT sin inspirasjonskonferanse i Norge neste år, så får vi se om det er noe som lar seg realisere. Det hadde vært spennende med innspill og synspunkter fra en så sentral fagperson som samtidig er en del av psykologiens, og den kognitive terapiens, historie. I tillegg er han en dyktig historieforteller og en stor humorist. Det er bare å glede seg.