Gangarter

Thage går systematisk til verks og definerer innledningsvis begrepene skritt, trinn, gangsyklus, kadens (marsjhastighet), gangbasis (skrittbrede) og tyngdepunktet. Varierende verdier her kan brukes til å definere de mange ulike gangarter. Men det som først og fremst vakte min interesse da jeg kom over boken var hans observasjoner og betraktninger rundt gangens individuelle særpreg og psykologi. Her kommer jeg over underoverskriften Stemningsbetonet gang hvor han skriver at glede, sorg og depresjon ofte kan utledes av måten vi går på. Godt humør gir en lett gange; små barn kan ha en hoppende gange på veg til noe de gleder seg til. Han skrives videre om hvordan motløshet, dårlig humør, depresjon, sorg, skam, og skuffelse kan komme til syne i form av triste gangarter.

 

Thage viser til at Adam og Eva var de første som demonstrerte skammens gangart og tar utgangspunkt i et freskomaleri av Joakim Skovgaard hvor de begge går med bøyde hoder, bøyde knær og armene holdt beskyttende over hodet. «En meget anstrengende måte å gå på,» konstaterer Thage, og viser til de spente musklene på benene. Han beskriver for øvrig flere ulike triste eller besværlige gangarter under kapitteloverskrifter som Arbejdets gangart, Disciplinerede og indøvede gangarter, Særegne gangarter, Gang og musik, Besværlig gang og Syg gang.

 

Filosofer på vandring

Boken Til fots. En filosofi om å gå  er skrevet av Frédéric Gros og den norske utgaven jeg er i besittelse av er utgitt på Heinesen forlag. Forfatteren er fransk, professor i filosofi, bosatt i Paris og boken kom opprinnelig ut på forlaget Carnets Nord i 2009 under tittelen Marcher une philosophie. Her er ikke fokus på gangartene i seg selv; forfatteren søker svar på hvorfor så mange produktive forfattere og filosofer har vært lidenskapelige gangere. Han viser så til navn som Rousseau, Kant, Rimbaus, Robert Louis Stevenson, Nietzsche, Jack Kerouc med flere.

 

 

For de nevnte filosofer synes det viktige å være å kunne gå i sine egne tanker, uavhengig av sted selv om de synes å ha hatt sine preferanser hva angikk natur versus mer urbane strøk. Det viktigste var at det foregikk utenfor hjemmet, i friluft. Turene kunne være av lengre eller kortere varighet, med eller uten en fastlagt rute. Målet var ikke et sted, men å ikke gå i stå. Ånden var forbundet med kjødet og formålet med gangen var å stimulere ånden. Kierkegaard, kjent for sine daglige vandringer i København sier også et sted at han gikk seg til sine tanker.

 

En undervurdert gangart

Det er én gangart jeg savner i boken til Ole Thage og det er den som består av tilbakeskritt. En undervurdert måte å komme seg frem på her i livet. Det er en gangart som tar tid og du beveger deg tilsynelatende bort fra målet. Men da er det vert å merke seg at for mange av de store tenkerne hadde ikke gangen ifølge Gros et bestemt geografisk mål. Man går for gangens skyld. Målet er det samspillet som oppstår mellom kropp og sinn.

 

Et oppslag i Den store norske synonymordboka viser 50 ord som har «tilbake» som første stavelse, men ingen av dem er tilbakeskritt. Det kan ha sammenheng med at boken er utgitt på Kagge forlag. Erling Kagge har jo som kjent gått lenger enn de fleste, og var den første som nådde de to polene samt Mount Everest til fots. Han har selv skrevet boken Gå – ett skritt av gangen, men jeg kan ikke se at tilbakeskrittet er nevnt der heller. Det handler om å bevege seg fremover.

 

Å ty til tilbakeskritt er langt bedre enn å gå i stå, gå i hundene eller gå berserkergang. Det hjelper lite å gå fra konseptene når frustrasjonen tar overhånd. Men noen tilbakeskritt derimot kan være den beste måten å komme videre på om du havner i en trengt situasjon.

Et oppslag i Den store norske synonymordboka viser 50 ord som har «tilbake» som første stavelse, men ingen av dem er tilbakeskritt.

Innen KT har vi som kjent begrepet tankefeller som betegner tankemønstre vi ikke bør gå i. Det spesielle ved dem er at sjansen for å falle i dem øker ved stillstand. Moderne medisinsk forskning anbefaler gange som viktig også for den psykiske helsen. Små bekymringer er som snapsen, får du for mange av dem kan du bli tankefull og begynne å gå i deg selv. Fysisk gange kan bidra til å forebygge slikt.

Man kan selvsagt gå for langt, alt med måte, men det skal mye til og for de fleste av oss vil det ikke være noe å bekymre seg for. Valg av fottøy er derimot viktig, liksom det underlaget vi går på. Asfalt er fienden. Kupert terreng best.

 

Alene eller sammen med andre?

Det er også av betydning om du går alene eller sammen med andre. Det er vanskelig å gå i egne tanker om du går sammen med andre. De har det med å avbryte tankerekker, og du styrer ikke tempo på samme måte som når du går for deg selv. Du kan også lett gå tom for ord, særlig med lite stimulerende gangfølge. Å gå sammen med andre kan også gjøre det vanskelig å ty til tilbakeskritt. Du kan føle deg presset av den eller de andre til å fortsette. På den annen side kan det å gå sammen med noen være svært stimulerende og bringe tanker og samtale inn på andre veger en det man hadde opplevd som stillesittende.

 

Hvorfor tilbakeskritt?

Den som har gått fra forstanden vet hvor viktig det kan være med tilbakeskritt. Man har gått seg vill, rent mentalt, og om mulig kan redningen da være å følge sine egne spor tilbake til der man kom fra. Karrieremessig hender det at man har klatret lenger opp på stigen enn det man egentlig trives med. Jeg har møtt mange som har kommet i en slik situasjon hvor resultatet har blitt både angst, depresjon og en generelt dårligere livskvalitet. Da kan tilbakeskrittet være en god løsning, men man kvier seg, gjerne av frykt for hva kollegaer og bekjente vil si. Man tror det vil bli oppfattet som et nederlag, et bevis på at man ikke strakk til. Personlige relasjoner kan man også komme til å holde fast ved på tross av at de har begynt å bli destruktive. Det er mange grunner til at det kan være vanskelig å gå til det skritt å bryte opp fra noen du har delt mange år sammen med.

 

Foto: Autthaporn Pradidpong

 

Hvordan gjøre det?

Uansett situasjon, noen ganger kan tilbakeskrittet være den beste utvegen. Om vi vender tilbake til Ole Thage som jeg innledet med kan ganglag defineres ved å se på skritt, trinn, gangsyklus, kadens (marsjhastighet), gangbasis (skrittbredde) og tyngdepunktet. Tilbakeskritt er først og fremst kjennetegnet ved at du helt endrer retning og går tilbake mot dit du kom fra. Den reneste formen for tilbakeskritt innebærer at du gjør dette uten å snu deg rundt. Du begynner å gå baklengs. Dette vil for de fleste medføre en noe langsommere kadens, og gangbasis kan bli noe bredere. Selve skrittlengden vil vanligvis bli noe kortere og selve skrittet endrer seg ved at man går fra å sette helene i bakken til å treffe den med tærne først.

Hadde Adam og Eva benyttet seg av denne gangarten da de ble forvist fra Edens have hadde de gjort det med langt mere stil en med den skamfulle gangen de valgte.

 

Et alternativ til det rene tilbakeskrittet er selvsagt å snu seg helt om, men det kan fort bli oppfattet som om du vender ryggen til problemene eller flykter. Siden det vel overveide tilbakeskrittet handler om et bevisst og gjennomtenkt valg, ikke hodeløs flukt, vil dette for mange være en dårlig løsning. Dersom du er svært opptatt av hvordan andre oppfatter tilbakeskrittene dine og gjerne vil foreta din retrett med stil finnes det en helt spesiell måte å gjøre det på, en måte som får det til å se ut som om du går fremover selv om du faktisk glir bakover. Denne teknikken kalles Moonwalk og kan spores tilbake til 1930 tallet, men de fleste kjenner den kanskje fra opptredener av Michael Jackson. Det hele ser svært elegant og imponerende ut, bare gjør et søk på nettet.  Hadde Adam og Eva benyttet seg av denne gangarten da de ble forvist fra Edens have hadde de gjort det med langt mere stil enn med den skamfulle gangen de valgte. Det tar litt tid å lære seg Moonwalk, men for den som vil foreta sine tilbakeskritt med stil er det verdt innsatsen. Det vet jeg mye om.

 

Referanser:

Olav Thage. Hvordan går du. Fodnoter om gangens kultur og biologi. Lindhardt og Ringhof, 2013.

Frédéric Gros. A Philosophy of Walking. Verso.2014

Erling Kagge. Å gå – ett skritt av gangen. Kagge forlag. 2018.