Forfatter
Et nyttig ord som innføres i Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon er veiledet eller assistert selvhjelp. Det innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig tilbys pasienten et begrenset antall oppfølgende samtaler, der en diskuterer hans eller hennes konkrete erfaringer med opplegget. En rekke kontrollerte studier har dokumentert at denne tilnærmingen, når den er basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, er til god nytte for mange.
Retningslinjen gjelder for alt helsepersonell som møter personer med depresjon og deres pårørende. Den finnes i elektronisk form på www.helsedirektoratet.no, og det er utarbeidet en egen versjon for brukere og deres pårørende. I retningslinjen anbefales veiledet selvhjelp og rådgivning som førstevalg ved mild depresjon, før andre tiltak som psykoterapi eller medikamentell behandling. Men veiledet selvhjelp kan dessuten ha verdi som del av eller supplement til ulike former for behandling, også ved mer alvorlig depresjon. Tilnærmingen benyttes dessuten ved andre lidelser som søvnproblemer, diabetes og høyt blodtrykk.
Veiledet selvhjelp er et begrep som benyttes i det engelske NICE-retningslinjene for angstlidelser og for depresjon (“guided self-help”). I litteraturen finnes også begrepet “self-management” og selvadministrert behandling. De nye svenske retningslinjene for behandling av depresjon og angst, benytter begrepet ”tekstbasert behandling” om bruk av selvhjelpslitteratur i behandlingen. I retningslinjene anbefales også ”internettbasert kognitiv atferdsterapeutisk behandling med behandlerstøtte” for pasienter med depresjon, panikklidelse eller sosialfobi. I de svenske retningslinjene fremheves forøvrig kognitiv atferdsterapi som et førstevalg ved angstlidelser og depresjon, og helsemyndighetene anbefales å satse stort på utdanning av helsepersonell med slik kompetanse!
Tilnærmingen benyttes dessuten ved andre lidelser som søvnproblemer, diabetes og høyt blodtrykk.
Veiledet selvhjelp er altså en spesiell form for systematisk og planmessig samarbeid mellom helsepersonell og pasient, der pasienten er den primære endringsagenten. Selvhjelpsmaterialet er vanligvis bygget på kognitiv terapi. Det dreier seg imidlertid om sentrale prinsipper for endring som etter min mening kan være en del av eller supplement til andre behandlingstilnærminger.
Stort samfunnsproblem
Depresjon og angst er lidelser som rammer svært mange, og er en hovedårsak til sykefravær i Norge. Disse problemene har ofte et kronisk eller stadig tilbakevendende forløp. Men bare et mindretall mottar i dag adekvat behandling. Av de som får behandling består denne hovedsakelig av medikasjon foreskrevet av allmennlege. En fersk studie fra USA viser at av de om lag 15.6 millioner amerikanere som har behandlingstrengende depresjon, mottar bare 21 prosent det forskerne betegner som ”minimally adequate care”, definert som minimum fire besøk hos en som yter behandling for psykiske lidelser. Derfor er det viktig å satse på veiledet selvhjelp som en del av helsevesenets tilbud. Da kan flere mennesker få raskere hjelp, noe som vil motvirke sykefravær og tiltakende psykiske, somatiske, sosiale og økonomiske problemer.
Satsing på forebygging
I tillegg til å gi befolkningen økt mulighet for behandling og veiledet selvhjelp, er det viktig å satse på forebyggende tiltak. Folkehelseinstituttet har gitt ut en interessant rapport om forebygging ved depresjon. Her fremgår det at depresjon – etter koronare hjertelidelser – er den lidelsen der forebygging trolig vil ha størst effekt på folkehelsen målt i samfunnets sykdomsbyrde. Eksempler er etablering av møtesteder for å fremme sosial integrasjon, tiltak for å styrke dårlig fungerende arbeidsmiljø og støttegrupper overfor personer som har vært utsatt for belastende livshendelser, som uventet dødsfall i nærmeste familie, seksuelle overgrep, skilsmisse eller alvorlig somatisk sykdom. Når det gjelder eldre har gruppeaktiviteter for å motvirke ensomhet og passivitet vist seg effektivt når det gjelder forebygging av depresjon. Forebygging av depresjon omfatter altså også tiltak mot bakenforliggende sosiale årsaksfaktorer, som økonomiske problemer, arbeidsledighet, dårlig skole- og arbeidsmiljø, dårlig bomiljø, sosial isolasjon og utfordringer knyttet til innvandring og integrasjon.
I retningslinjene anbefales også ”internettbasert kognitiv atferdsterapeutisk behandling med behandlerstøtte” for pasienter med depresjon, panikklidelse eller sosialfobi.
Ved de nye sentrene for ”Improving Access to Psychological Therapies” i Storbritannia tilbys store deler av befolkningen nå behandling for depresjon og angst. Tilbudet er først og fremst basert på individuell kognitiv terapi og rådgivning. Men samtidig er en viktig del av tilbudet veiledet selvhjelp rettet mot å øke brukernes egenkraft (”empowerment”), redusere stigma, sosial isolasjon og arbeidsløshet, og stimulere til kontakt ut mot ressurser i lokalmiljøet. Jeg opplever at denne satsningen har et samfunnsmessig engasjement som er svært inspirerende.
