For noen år siden fikk jeg et forslag om at tidsskriftet burde ha en egen vinspalte. Siden har vinspalter dukket opp nærmest over alt, bare ikke i Tidsskrift for Kognitiv Terapi. Det kommer ikke av manglende vininteresse hos redaktøren; han drikker jevnlig. Årsaken er at koblingen mellom kognitiv terapi og vin ikke er helt åpenbar. Det var vanskelig å se for seg stoff nok til en fast spalte.
Men tanken har ikke helt ville slippe taket. Redaktøren kjøpte i en periode flere bøker om vin enn psykologiske fagbøker. De siste årene har han ikke lest så mye i vinbøkene, men blikket har hele tiden falt på bokhyllene som har noen hyllemeter bokrygger med titler som Vintage Tales, Vinsnobbens offisielle håndbok, The Wines of Bordeaux, Vin glede og Vino for å nevne noen få. I en tid hvor utelivet er begrenset og vi er hengitt til å nyte god mat og drikke i egne hjem er tiden kommet, om ikke til en spalte, så til et lite kognitivt sidesprang som handler om vin. For prisen du må betale for en standard flaske vin på en restaurant kan du bevege deg et godt stykke opp på kvalitetsstigen om du kjøper den på vinmonopolet.
Det hører med til historien at redaktøren ved hjelp av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst de siste årene har utarbeidet et program for veiledet internettbehandling rettet mot problematisk drikking. Behandlingsprogrammet er nå er under utprøving i form av en pilotstudie. Etter oppslag i presse holdt vi på å drukne i henvendelser fra folk som var interesser i å være med. Da har jeg nevnt at vin kan ha sine negative sider. Blant dem er også korksmak, vanskelige lagringsforhold, høye priser og varierende årganger. Men resten av denne artikkelen skal handle om vinenes gleder.
Dersom du er litt mer enn vanlig glad i vin og samtidig opptatt av å følge helsemyndighetenes anbefalte dose hva gjelder inntak av antall alkoholenheter pr uke har du et problem. Du kan selvsagt likevel samle på vin, men du vil ikke få drukket så mye. Du vil få en økende samling som bare ligger der, enten det nå er i kjelleren eller vinskapet, til pynt. Det kan selvsagt ha sine estetiske sider, ved siden av at det kan være en svært god økonomisk investering. Vinprisene fra mange distrikter har steget enormt de senere årene. Men vi snakker ikke om profitt i form av kroner og øre her. Vi snakker om vinens gleder. De omfatter dels gleden ved å beskue en vinsamling, men mest smak og virkning. La oss se litt på det siste.
Virkning
Ingen kognitiv terapeut kan overgå vinen når det gjelder evne til raskt å endre på fastlåste tankemønstre. Alt etter ett glass begynner bekymringene å slippe taket. De fleste opplever at de fungerer bedre sosialt, de kjenner en tilhørighet til omgivelsene som ikke var der før, alt får et mer forsonende og vakrere skjær og evnen til å leve i nuet er bedre en hos mang en buddhistmunk. Mange opplever også å bli mer kreative og lekne. Du skal som regel slite deg gjennom mange terapitimer før du i det hele tatt kommer i nærheten av et slik resultat.
Ulempen er at virkningen er kortvarig. Alt dagen derpå er den borte. Vinen har altså ingen varig løsning på negative tankemønstre, men du verden, kortvarige gleder er heller ikke noe å kimse ad. Dersom du gjør som Askepott i eventyret og sørger for å komme deg hjem før klokken slår tolv så kan du få mange magiske stunder.
Enkelte har også troen på vinens mer langvarige positive effekter både på psyke og kropp. En av dem er Doktor Emmeric A. Maury fra det medisinske fakultetet i Paris. Han var blant annet residerende lege ved Royal London Homoeopathic Hospital. Nå må redaktøren innrømme at tiltroen til virkningen av homøopatisk medisin, sett bort fra placeboeffekte, er lik null. Men det er feiring av stallfødsel om noen dager med ditto besøk av tre vise menn, så en viss raushet får være på sin plass nå under julefeiringen.
Maury sin bok Soignez-vous par le vin som i dansk utgave utgitt på Chr. Erichsens Forlag i 1978 har fått tittelen «Drikk vin», med undertittelen «-spar medicin- helbredende vinkure», er oversatt til flere språk. Ved siden av vinkurer for en rekke somatiske lidelser finner man vinkurer for nevrasteni, depresjoner, angstnevroser og alderdom. Om depresjon skriver han blant annet:
I våre dager lider utallige mennesker av depresjon, tross tekniske fremskritt og derav følgende høyere levestandard blir det solgt flere beroligende og euforiske preparater enn noensinne…
Skrevet for snart femti år siden lyder det som noe som kunne vært skrevet i dag. Maury sitt råd her er rødvin fra Médoc-distriktet, ett til to glass før og under måltidene. Nå er det et velkjent faktum at depresjon ofte ledsages av angst. Her anbefaler Maury også rød Medoc, to glass til måltidene.
Ulempen er at virkningen er kortvarig
Depresjon ledsages jo som regel også av manglende overskudd og følelse av utmattelse, kjennetegn ved den gamle diagnosen nevrasteni. Her skriver Maury at vin er et uvurderlig hjelpemiddel og anbefaler en halv flaske Blanquette de Limoux mellom måltidene. Dette er en musserende vin fra et område i Sør-Frankrike ved foten av Pyreneene. Den er å få kjøpt på Vinmonopolet, har varenummer 12380201 og koster kr 210 for en helflaske.
Det sier seg selv at du som vinkjenner ikke bør bli overstadig beruset.
I Store norske leksikon står det å lese at WHO definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og oppover. I følge Maury trenger eldre tilførsel av kalorier, i tillegg til mineraler som fosfor og kalsium. Dette kan man få gjennom å drikke rødvin fra Aloxe-Corton distriktet og lette tørre hvitviner av champagnetypen. Her er doseringen ett til to glass til måltidene, vekslende mellom hvitvin den ene og rødvin den andre dag. Så da er det bare å ta frem kalkulatoren og summere ukens forbruk før du planlegger neste innkjøp hos Vinmonopolet.
Noe råd på veien
For de som jobber innen alkoholistomsorgen er AUDIT et velkjent kartleggingsverktøy. Jeg vil ikke anbefale vinelskere å benytte dette selvkartleggingsvertøyet, og særdeles ikke til de som faller inn under den gruppen jeg har beskrevet ovenfor. I stedet vil jeg komme med noen formanende, men dog milde råd for hvordan du skal unngå å havne i kategorien misbruker av alkohol. Vi snakker her om de fire skap, hvert og ett avgjørende for om du skal bli betraktet som en vellykket vinkjenner eller en alkoholisert amatør. Vi tar dem ett av gangen:
Kunnskap
Dersom du har kunnskap om det du fyller i glasset og belærer de andre med en noenlunde tydelig diksjon har du lagt et viktig grunnlag. Kunnskapen omfatter kjennskap til vindistrikter, årganger, druetyper, serveringstemperatur og produksjonsmetode. Betegnelser for klassifiseringer av kvalitet er også viktig. Dessuten bør du ha kunnskap om lagring av vin og valg av vin i forhold til ulike matretter.
Vinskap
Heldig er den som har en vinkjeller. De færreste har det i dag. Da er et termostatstyrt vinskap redningen. De varierer i størrelse, men skal du være en seriøs vinkjenner bør du ha et som minst rommer ca 40 flasker. Slike vinskap leveres av ulike produsenter, men de har en fasade av glass med UV filter slik at du kan se flaskene uten at de tar skade av dagslyset. Vinflasker plassert i et vinstativ av tre som står på en hylle over kjøleskapet eller komfyren er fullstendig avslørende. Om du fremstår som aldri så kunnskapsrik men oppbevarer vinen slik vil du fremstår som en komplett idiot.
Selskap
En vinkjenner har glede av vin både i eget og andres selskap. Poenget her er at vinen uansett må være av rimelig god kvalitet. Du må for all del ikke ta med deg billig vin enten du har med deg vin for eget konsum eller vil gi en flaske som gave til vertskapet. Dersom du ikke alt for ofte deltar i slike sammenkomster kan det være en god investering med hensyn til ditt rykte som vinkjenner å legge på en hundrelapp eller to. Det forutsetter selvsagt at vertskapet her noenlunde peiling på vin, men det gir deg uansett anledning til å fortelle inngående om vinen under middagen. Bare pass på at det ikke blir for anmassende. Ligg unna pappvin, det være seg om du drikker alene eller sammen med andre. En ting er det rent estetiske, noe helt annet er at det lett fører til manglende oversikt over konsum.
Redskap
En vinkjenner har det utstyret som trengs. Ofte er det en del av ritualet ved selve vindrikkingen. Vinglass er helt essensielt. Her snakker vi ikke nødvendigvis om de dyreste av slaget, men de bør være i klart glass som ikke er for tykt. Stett er en selvfølge. En god vinåpner er viktig, selv om også gode viner nå kan komme med skrukork. Her finnes det mange typer å velge mellom, men den tradisjonelle vinkelner-typen er å foretrekke. Dersom du er blant perfeksjonistene kan du selvsagt også åpne en flaske ved hjelp av isvann, en gåsefjær og et stearinlys, men det er for viderekomne. Vinkaraffel hører med, sammen med utsyr til dekantering. Dråpefangere til flaskene er ikke dumt og gjerne små briketter i sølv du kan sette glassene på. For hvitvin og musserende, eller skum som Karen Blixen kalte champagnen, er en vinkjøler praktisk å ha. Den gjør seg også godt på et festkledd bord, gjerne sammen med en bukett roser. Hvit linduk og ditto stivede servietter er heller ikke å forakte.
Et siste glass
Det sier seg selv at du som vinkjenner ikke bør bli overstadig beruset. Lett bedugget, lettere oppstemt, ja, men du skal fremstå som en bedre utgave av deg selv, ikke som en dårligere. Uansett vininntak skal du også gjennomføre planer du har lagt for neste dag. Du deltar også i rydding av kjøkken etc. Med tanke på vinens effekt på egen tenkning så kan følgende øvelse anbefales: Ta utgangspunkt i noe som bekymrer deg. Skriv ned hva du er bekymret for. Skriv også ned hvorfor det er grunn til bekymring og hva du eventuelt kan gjøre med det. Innta så 2-3 glass vin (her må du prøve deg litt frem med hensyn til dosering) og gjennomfør øvelsen på nytt. Legg det du har skrevet til side, men ta det frem neste dag og sammenlign.
Et siste råd. Trå varlig når det gjelder blindsmaking av vin. På samme måte som ved bruk av diagnosesystemet ICD-10 kan det gå gruelig galt. En av de kjente vinekspertene ble tidlig i sin karriere utsatt for det sjofle triks at verten lot gjestene smake på to ulike glass vin. Det de ikke visste var at vinen var fra samme magnumflaske. Etter mye smaking , og lange utlegninger om hva som var forskjellene og hvilket glass som inneholdt den beste vinen, avslørte verten at det var fra den samme flasken. Da tenkte den gryende vinekspert seg raskt om før han svarte: Da sir, må jeg ha fått ett glass fra den øvre, og ett glass fra den nedre delen av flasken.
God fornøyelse!