Mer optimal kognitiv terapi med ny teknologi?

Flere ulike typer behandling har vist seg effektive. Medikamenter, samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi), familiearbeid og arbeidsrettede intervensjoner som Individuell Jobbstøtte (IPS) er de mest vanlige. På tross av optimal behandling er det imidlertid mange som ikke vil bli helt friske, og tilbakefall er hyppig. Vi trenger nye gode og effektive behandlingstilnærminger.

Kognitiv terapi ved psykoser – rom for forbedringer

Kognitiv atferdsterapi er inkludert som en effektiv behandlingsform i internasjonale og nasjonale retningslinjer. Stadig kommer det nye oversiktsstudier som har undersøkt effekten. Selv om disse spriker litt kan vi nå oppsummere at KAT har en liten til moderat effekt på hallusinasjoner og vrangforestillinger (1). Effekten ser ut til å være avhengig av hvilke studier man inkluderer i metaanalysene og de systematiske oversiktsstudiene (2). Det er imidlertid helt klart rom for forbedringer (som det er i de fleste behandlingsformer for psykotiske lidelser). Det er mulig KAT er en for teoretisk behandlingsform for mange som sliter med en psykotisk lidelse (3). Et videre fremskritt kan være å prøve å få KAT-intervensjonene mer «her og nå»-orientert. Det vil si å bruke de ulike KAT-intervensjonene når personen som sliter med en schizofreni er i situasjoner som kan være vanskelig for vedkommende.

Angstsymptomer er vanlig ved psykoselidelser

Svært mange personer med psykotiske lidelser opplever nedsatt livskvalitet, inaktivitet og føler seg sosialt isolerte, noe som igjen kan ha negativ innvirkning på fysisk og psykisk helse. Dette kan i stor grad forklares ved at de trekker seg unna på grunn av angstsymptomer. Internasjonale studier har funnet at inntil 2 av 3 personer med en psykoselidelse har betydelige angstsymptomer (4). Det kan være flere grunner til disse angstsymptomene; det kan være hallusinasjonene og vrangforestillingene i seg selv, en frykt for avvisning, ydmykelse eller tanker om å ikke være bra nok. Å lindre disse angstsymptomene kan være en nøkkel for å bedre både funksjonsnivået og livskvaliteten til denne gruppen – vi trenger derfor nye og mer målrettede kognitive behandlingsmetoder.

Angstbehandling kan være svært virksom. En del av behandlingen består gjerne av eksponering og utprøving i reelle angstutløsende situasjoner. Dette er utfordrende innenfor psykosefeltet, både fordi angst sjelden adresseres eksplisitt i psykosebehandling, og fordi det kan være vanskelig å få personer med psykose til å eksponere seg for det de frykter.

Virtual Reality basert på kognitiv atferdsterapi

Virtual Reality (VR) er en interaktiv, datamaskingenerert opplevelse som foregår i simulerte omgivelser. VR tar i bruk ulike typer sansestimulering, slik som synsinntrykk, lyder, vibrasjoner og bevegelse, for å skape et engasjerende miljø som likner på virkeligheten. VR gir deg følelsen av å være et annet sted, der du kan påvirke og bli påvirket av dine omgivelser. VR-behandling er bruk av VR-teknologi for å utvide mulighetene innenfor psykologisk behandling. Ved Universitetet i Oxford har forskere i samarbeid med programutviklere, brukere og klinikere utviklet et VR-program kalt gameChange. Programmet tar for seg ulike situasjoner, som alle har til felles at de ofte er utfordrende for personer med psykoselidelser. Dette dreier seg for eksempel om hverdagslige ting som å ta bussen, ta en tur til legen eller møte andre mennesker på en kafé (5).

VR-behandlingen kan bidra til at personer som ofte får angst i slike situasjoner, kan øve på å mestre disse i trygge omgivelser sammen med en terapeut. Deretter kan de selv øve mer på disse situasjonene hjemme, før de til slutt oppsøker dem i virkeligheten.

Så langt tyder forskningsfunn på at VR-behandling kan være særlig nyttig ved psykose, ettersom VR både engasjerer og motiverer, og dermed kan gjøre at behandlingen i større grad følges opp. Foreløpige erfaringer tyder dessuten på at læring som gjøres i VR lar seg overføre til reelle situasjoner. I praksis betyr det at man kan lære seg gode mestringsstrategier i trygge, virtuelle omgivelser, for deretter å ta disse med seg ut i det virkelige liv.

VROslo

Oslo universitetssykehus HF (OUS) har nå inngått et samarbeid med Universitetet i Oxford om utprøving av VR-behandling for norske pasienter med psykoselidelser. I dette nybrottsarbeidet vil vi først prøve ut VR-programmet gameChange ved OUS. Vi vil kombinere denne VR- behandlingen med KAT gitt som klasseromsundervisning, KAT gitt som individualterapi og en kontrollgruppe hvor de i tillegg til VR-intervensjonen får vanlig psykosebehandling på den avdelingen de tilhører (medisiner, familiearbeid og samtaleterapi). På den måten kan vi undersøke nærmere hvilken KAT-behandling som gir det beste resultatet i kombinasjon med VR.

VR-behandlingen vil bestå av seks ulike scenarioer med varierende vanskelighetsgrad, der pasienten følges av en virtuell terapeut og gjennomfører ulike sosialt engasjerende oppgaver. Pasientene navigerer gjennom disse virtuelle scenarioene og får spesifikke oppgaver som skal gjennomføres. De gjør dette helt i sitt eget tempo og bestemmer selv hvor utfordrende oppgavene skal være. Oppgavene er laget spesielt for å behandle angstsymptomer.

Hvert scenario har fem nivåer og er ment å aktivere tanker som kan gi angst og frykt i den gitte situasjonen (for eksempel å spørre et annet menneske om noe på en kafé eller snakke med noen på venterommet hos fastlegen). Dette vil gi pasientene mulighet til å utforske sin egen frykt i de ulike situasjonene.

Den virtuelle terapeuten vil oppmuntre pasientene til å teste ut frykten i de de gitte situasjonene ved å gjøre noe annet enn det de vanligvis gjør. Unngåelse og såkalt sikringsatferd, som ofte brukes og er helt vanlig i slike situasjoner, vil bare bidra til å opprettholde problemene. Dersom pasientene lærer å handle og tenke annerledes og ikke bruke denne sikringsatferden, vil de tilegne seg nye erfaringer som bidrar til at angsten og frykten i situasjonen blir mindre. De får rett og slett alternative handlingsstrategier som kan brukes i nye hverdagslige situasjoner og bidra til at de føler seg tryggere.

Ny teknologi – nye muligheter

Til tross for nasjonale og internasjonale føringer knyttet til økt bruk av teknologi i behandling, er nyutviklede løsninger i liten grad tatt i bruk ved behandlingen av psykiske lidelser. Internasjonalt er det gjort relativt lite forskning på dette området, til tross for stort potensial.

Dersom VR-behandling kan bidra til å dempe angstplager hos personer med psykoselidelser, vil dette sannsynligvis bidra til mindre av de andre plagsomme symptomene, bedret funksjon og ikke minst høyere opplevd livskvalitet, noe som igjen vil føre til store samfunnsøkonomiske besparelser.

Referanser

1. Bighelli, I., Salanti, G., Huhn, M., Schneider‐Thoma, J., Krause, M., Reitmeir, C., … & Leucht, S. (2018). Psychological interventions to reduce positive symptoms in schizophrenia: Systematic review and network meta‐analysis. World psychiatry, 17(3), 316-329.
2. McKenna, P., Leucht, S., Jauhar, S., Laws, K., & Bighelli, I. (2019). The controversy about cognitive behavioural therapy for schizophrenia. World Psychiatry, 18(2), 235.
3. Borge, L., Røssberg, J. I., & Sverdrup, S. (2013). Cognitive milieu therapy and physical activity: experiences of mastery and learning among patients with dual diagnosis. Journal of psychiatric and mental health nursing, 20(10), 932-942.
4. Connell, J., Brazier, J., O’Cathain, A., Lloyd-Jones, M., & Paisley, S. (2012). Quality of life of people with mental health problems: a synthesis of qualitative research. Health and quality of life outcomes, 10(1), 1-16.
5. Lambe, S., Knight, I., Kabir, T., West, J., Patel, R., Lister, R., … & Freeman, D. (2020). Developing an automated VR cognitive treatment for psychosis: gameChange VR therapy. Journal of Behavioral and Cognitive Therapy, 30(1), 33-40.