Internasjonale studier som har benyttet selvrapportering av symptomer i validerte spørreskjema viser en prevalens av postpartum depresjon på 10 -15 % for kvinner (1-2) og 5 -10 % for menn (3-6). Spedbarnsalderen er også en sårbar periode for barnet. En dansk studie viser at 7-11% av sped- og småbarn har behov for profesjonell hjelp for store reguleringsvansker (7), og en norsk studie viser at 7,1 % av førskolebarn kvalifiserer til en psykiatrisk diagnose (8).

 

Det er godt dokumentert at grunnlaget for god psykisk helse etableres tidlig i livet. Foreldrenes psykiske helse kan ha negative konsekvenser for barnets tilknytning til sine omsorgsgivere, og for barnets kognitive, emosjonelle og atferdsmessige utvikling (9-12). Depresjon hos foreldre kan ha negativ innvirkning på samspillet med barnet (13-14), og depresjon hos mor kan redusere hennes evne til å mentalisere barnet (15), og til å være sensitiv og responderende til barnets signaler og behov (16-19).

 

Likevel oppsøker gravide og nybakte foreldre sjelden psykisk helsehjelp og barn under tre år henvises sjelden til spesialisthelsetjenesten. Det er flere årsaker til dette. Store personlige og familierelaterte omstillinger gir lite overskudd til selv å ta kontakt. Mange foreldre er heller ikke klar over at de trenger hjelp, men forklarer vanskene som personlig svakhet. Da blir det ikke så lett å be om hjelp på helsestasjonskontroller etter fødselen. Gravide og småbarnsforeldre faller også mellom flere stoler og blir lett en kasteball mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og mellom barne- og voksenpsykiatrien. Det familiene derimot trenger er tidlig, helhetlig og tverrsektoriell hjelp (20). Psykologiske lavterskeltilbud på kommunalt nivå kan være viktige tiltak for å fange opp målgruppen og styrke tiltakskjeden.

 

Forskning og tiltak på kommunalt nivå

Institutt for psykologi (IPS) ved UiT Norges Arktiske Universitet og Forebyggende helsetjenester (FH) i Tromsø kommune har siden 2003 hatt et nært samarbeid knyttet til etableringen av psykologiske lavterskeltilbud i kommunen. Det startet med Psykhjelpen på helsestasjon for ungdom (21) som senere ble utvidet til Psykhjelpen for barn og unge og til Psykhjelpen for de minste (22-23) som til sammen gir et helhetlig tilbud til gravide, småbarnsforeldre og barn og unge opp til 20 år (24-25). I 2012 utviklet vi Blues Mothers som er en mestringsgruppe for nedstemte småbarnsmødre (26), og noen år senere laget vi en nettside om Blues Mothers finansiert av fagutviklingsmidler fra Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) (27).

 

Fra slutten av 1990-tallet og frem til dags dato har IPS hatt et forskningsprosjekt på depresjon og kognitiv sårbarhet (28). Gjennom dette prosjektet ble vi nysgjerrig på sammenhengen mellom foreldrenes kognitive stil og samspillet med barnet, og hvordan dette eventuelt kan bidra til en overføring av kognitiv sårbarhet fra foreldre til barn. Derfor startet vi i 2015 forskningsprosjekt God start for Små i Nord (SiN-studien) (29), også dette i samarbeid med FH i Tromsø kommune og med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

 

Nedenfor vil vi kort beskrive SiN-studien, oppsummere resultatene fra våre første publikasjoner og si noe om den kliniske relevansen av disse. Vi vil også kort beskrive Blues Mothers og Psykhjelpen for de minste, og dele våre erfaringer og kunnskap om målgruppen og hvordan KAT-metoder kan inngå som endel av den psykologiske rådgivningen og behandlingen av gravide og spedbarnsforeldre.

 

God start for små i nord (SiN-studien)

Målet med SiN-studien var å undersøke om kognitive faktorer hos foreldrene kan være en risikofaktor for foreldrestress og depresjon, virke inn på samspillet og tilknytningen til barnet, og om disse er de samme for kvinner og menn. Forskning viser en depresjonsrelatert bias i prosessering av emosjonell informasjon, inkludert emosjonelle ansiktsuttrykk som har stor betydning i mellommenneskelige forhold, også i forholdet mellom foreldre og barn (30-36). En depresjonsrelatert bias i foreldrenes tolkning av barnets emosjonelle uttrykk vil kunne påvirke samspillet og barnets utvikling. For å undersøke foreldrenes kognitive prosessering av emosjonelle ansiktsuttrykk hos spedbarn, utviklet forskningsteamet tre kognitive tester: Emotional dot probe task, Single category implicit association task og Memory recognition task. Fordi det ikke fantes en validert database med bilder av spedbarns ulike ansiktsuttrykk ved oppstart av studien, utviklet vi The Tromsø Infant Faces Database (TIF) (37).

 

Andre kognitive faktorer slik som maladaptive skjema, grubling og repeterende negativ tenking er kjente sårbarhetsfaktorer for depresjon (38-40), og vi ønsket å undersøke om også disse kan ha en viktig rolle i utviklingen av perinatal depresjon, og i tolkningen og opplevelsen av barnet. Til slutt ønsket vi å undersøke effekten av en intervensjon; Newborn Behavioral Observation (NBO) (41) hvis formål er å fremme foreldrenes evne til å «lese» barnet og dermed styrke samspillet og tilknytningen. En hypotese var at foreldre med symptomer på depresjon gjennom intervensjonen ville få hjelp til å korrigere en depresjonsrelatert bias og slik oppleve symptomlette.

 

Datainnsamlingen pågikk i perioden 2015-18, og 220 kvinner og 130 menn ble inkludert i studien. Deltakerne kan beskrives som ressurssterke med høy utdanning og god familieinntekt, og med gjennomsnittsalder i begynnelsen av 30-årene. Studien fulgte familier fra graviditet til barnet er 6 måneder gjennom seks måletidspunkt, tre i svangerskapet og tre etter fødselen. Effekten av NBO ble undersøkt ved hjelp av et ikke-randomisert design der deltagere ved et utvalg helsestasjoner mottok NBO mens   kontrollgruppen var deltakere ved de resterende helsestasjonene som mottok ordinær oppfølging. SiN-studiens formål, design, utvalg og metode er nærmere beskrevet i to protokollartikler (42-43).

 

Resultater

Det er foreløpig publisert syv vitenskapelige artikler fra studien og to er sendt inn til internasjonale tidsskrifter for vurdering. Datamaterialet fra studien er omfattende, og flere artikler er under planlegging.

 

De to første artiklene er såkalte protokollartikler som beskriver bakgrunnen for og hvordan vi planla å gjennomføre studien, inkludert beskrivelsen av de ulike måletidspunktene i svangerskapet og etter fødselen, og alle spørreskjema, tester og undersøkelser som ble gjort på disse måletidspunktene (42-43). Disse to artiklene beskriver altså det overordnende formålet med studien og gir en detaljert oversikt over alle metodene, noe som ikke fremgår av enkeltartiklene der bare noen av metodene inngår. Slike protokollartikler kan blant annet være nyttige for andre forskere som planlegger tilsvarende studier.

 

Den tredje artikkelen beskriver utviklingen og valideringen av databasen TIF med bilder av spedbarns emosjonelle ansiktsuttrykk (37). I artikkelen presenterer vi en standardisert og fritt tilgjengelig database bestående av bilder av ansikter fra 18 spedbarn i alderen 4 til 12 måneder. Artikkelen er allerede godt sitert, lastet ned over 800 ganger, og over 40 laboratorier/personer har fått tilsendt datamaterialet.

 

I den fjerde artikkelen undersøkte vi deprimerte personers kognitive prosessering av spedbarnsansikt ved hjelp av Emotional dot probe task og Memory recognition task.  Forskning viser at personer med depresjon avviker fra ikke-deprimerte ved manglende engasjement i glade ansikter, og større engasjement og bedre hukommelse for triste ansikter, og vi ønsket å undersøke om det samme er tilfelle med spedbarnsansikter.

I studie 1 rekrutterte vi 25 innlagte pasienter med alvorlig depresjon (Modum Bad) og 25 matchede kontroller. I studie 2 hentet vi ut 29 vordende foreldre fra SiN-studien som rapporterte forhøyede skårer på et depresjonsmål, og 29 matchende kontroller. I begge studiene undersøkte vi oppmerksomhetsbias med dot-probe oppgaven ved hjelp av glade, triste og nøytrale spedbarnsansikter, og bias i ansiktsgjenkjennelse ved hjelp av glade, triste, sinte, redde, overraskede, avsky og nøytrale spedbarns- og voksne ansikter. Deltakerne svarte også på spørreskjema om grubling og symptomer på depresjon. I studie 1 fant vi ingen gruppeforskjell verken i oppmerksomhet eller hukommelse for emosjonelle spedbarnsansikter, og hverken oppmerksomhet eller hukommelse var assosiert med grubling. I studie 2 fant vi at depresjonsgruppen koblet seg saktere fra triste spedbarnsansikter sammenlignet med kontrollene, og at dette var relatert til grubling.

 

Oppsummert viser resultatene fra denne artikkelen at det foreligger en stemningskongruent oppmerksomhetsbias for spedbarnsansikter hos vordende foreldre med symptomer på depresjon, men ikke hos innlagte pasienter som ikke har yngre barn. Dette viser at bias i informasjonsprosesseringen hos deprimerte kun oppstår når materialet som skal bearbeides er selv-relevant (her: spedbarnsansikter hos vordende foreldre) (44).

I den femte artikkelen undersøkte vi hvordan mødrenes maladaptive skjema påvirker deres følelsesmessige bånd (maternal bonding) til barnet i magen. Tidligere studier har vist at bondingen allerede under svangerskapet kan spille inn på foreldrenes forhold til barnet og deres psykiske helse etter fødsel, samt ha betydning for barnets utvikling. Derfor er det viktig å forstå mekanismene som henger sammen med bonding. Vi fant at mødrenes maladaptive skjema hang sammen med svakere bonding til barnet i magen. Maladaptive skjema som omhandler forventinger om å bli sveket, ikke elsket og ikke inkludert, hang særlig tydelig sammen med kvaliteten på bondingen til barnet. Både bonding og maladaptive skjema hang også sammen med symptomer på depresjon, og resultatene tyder på at symptomer på depresjon medierer forholdet mellom maladaptive skjema og bonding. Dette innebærer at maladaptive skjema kan lede til depressive symptomer som igjen kan lede til svakere bonding, men maladaptive skjema kan også lede til svakere bonding uten at de depressive symptomene er til stede (45).

 

I den sjette artikkelen undersøkte vi hvordan mødrenes tilknytning til sine partnere henger sammen med opplevd stress knyttet til foreldrerollen og bondingen til barnet etter fødselen. Ifølge tilknytningsteori danner vi allerede som barn et relasjonelt skjema eller en indre arbeidsmodell for hvordan vi forholder oss til nære relasjoner. Relasjonen til våre omsorgsgivere i tidlige barneår vil således forme hva vi forventer og hvordan vi samhandler med andre nære personer i voksen alder. Man tenker seg at dette særlig vil spille seg ut i parforhold, og at det vil være en sammenheng mellom den indre arbeidsmodellen og hvordan man knytter seg til partneren. Studien fant at både høyere grad av engstelse og unngåelse til partner hang sammen med svakere bonding til barnet, og at denne sammenhengen ble mediert av foreldrestress. Dette betyr at vanskene med å knytte seg til partner henger sammen med grad av foreldrestress, som igjen henger sammen med svakere bonding til barnet (46).

 

Oppsummert viser resultatene fra disse to artiklene betydningen av å kartlegge vordende mødres psykiske helse (symptomer på depresjon) og kognitive faktorer (tidlige maladaptive skjema; tilknytning til partner) for å dempe foreldrestress og dermed styrke kvinnens bonding til barnet.

 

To artikler er inne til fagfellevurdering i internasjonale tidsskrifter, og vi må derfor begrense oss til å beskrive formålet med de to studiene og hovedtrekkene i funnene. I den ene artikkelen undersøker vi mulige sårbarhetsfaktorer for å utvikle symptomer på depresjon og foreldrestress pre- og postnatalt hos vordende foreldre. Vi inkluderer som mulige sårbarhetsfaktorer foreldrenes negative barndomserfaringer, oppmerksomhetsbias til spedbarnsansikter, repeterende negativ tenking og demografiske faktorer. I den andre artikkelen benytter vi en transaksjonsmodell for å undersøke sammenhengen mellom spedbarns reguleringsvansker og foreldrenes kognisjoner, foreldrestress og symptomer på depresjon. Dette fordi vi tenker at disse faktorene er nært knyttet sammen og forsterker hverandre. I begge studiene fant vi at foreldrenes kognitive stil er av betydning for opplevd foreldrestress, symptomer på depresjon og foreldrenes opplevelse av barnets reguleringsvansker. Resultatene viser at utdannelse, sosial støtte og det å ha flere barn er beskyttende faktorer (47-48).

 

Oppsummert viser disse to studiene at helsepersonell som møter gravide og småbarnsforeldre som strever, bør være særlig oppmerksom på foreldrenes kognisjoner (i.e., repeterende negativ tenking om seg selv og barnet sitt). Særlig gjelder dette førstegangsforeldre med mangel på sosial støtte.

 

I den syvende artikkelen beskriver vi funnene knyttet til effekten av å motta oppfølging med NBO. Denne studien undersøkte om det var forskjeller på depresjonssymptomer, foreldrestress, det følelsesmessige båndet til barnet, trygghet i morsrollen og tilfredshet med barseloppfølgingen mellom 92 mødre som fikk oppfølging med NBO og 114 mødre i kontrollgruppen. Studien fant at mødre som hadde fått oppfølging med NBO opplevde at de lærte mer gjennom barseloppfølgingen om barnets signaler knyttet til søvn/søvnmønster, sosialt samspill og gråt/uro. Utover dette fant vi ingen betydelige forskjeller mellom gruppene på de andre målene, noe som indikerer at NBO har begrenset påvirkning i et utvalg av velfungerende mødre med få symptomer på depresjon (48).

Standard oppfølging på norske helsestasjoner er imidlertid veldig god, og studien kan ikke si noe om effekten av NBO for mer ressurssvake foreldre med depresjon. Vi vet heller ikke om NBO på sikt kan ha en effekt på barnas fungering.

 

Blues Mothers

Bakgrunnen for etableringen av Blues Mothers var at FH i Tromsø kommune i 2011 innførte depresjonsscreening av nybakte mødre med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). En forutsetning for screening er at det foreligger en tiltaksplan. På daværende tidspunkt var det kun én psykolog i FH, og hun maktet ikke å gi tilbud til alle kvinnene som hadde behov. Det ble også observert at nedstemte kvinner ikke klarte å benytte seg av barselgruppene. Ideen om en egen barselgruppe for disse kvinnene ble dermed sådd, og FH og IPS gikk sammen om å utforme en mestringsgruppe for nedstemte barselkvinner (26).

 

Det ble lagt vekt på at gruppen skulle være et lavterskel mestringstilbud. Vi ønsket at gruppen skulle være et sted der kvinnene skulle få 1) psykoedukasjon om depresjon og lære seg enkle KAT-baserte mestringsmetoder, 2) delta i barnerelaterte aktiviteter (babysang, babymassasje, babysvømming), 3) lære om samspill, det vil si hvordan fortolke barnets uttrykk og adferd som meningsfull informasjon fra barnet til foreldrene, og 4) møte andre kvinner i tilsvarende situasjon. Mestringsgruppen skulle gjennomføres to timer per uke i 10 uker med en gruppe på 8-10 kvinner.

 

Første mestringsgruppe startet opp våren 2012 og ble raskt en stor suksess. Siden 2012 er det blitt gjennomført to mestringsgrupper per år, det vil si totalt 20 mestringsgrupper. Vi ønsket å formidle våre erfaringer til andre kommuner og fikk i 2016 innvilget fagutviklingsmidler fra NFKT for å lage en nettside om Blues Mothers. Det er mange som besøker denne siden, og det er flere kommuner som har hospitert i Tromsø. Blues Mothers i ulike varianter eksistere nå i flere kommuner i Norge. For mer informasjon om oppbyggingen og innholdet i Blues Mothers, se nettsiden (27).

 

Psykhjelpen for de minste

Psykhjelpen for de minste er et psykologisk lavterskeltilbud som driftes av studenter i klinisk praksis ved profesjonsstudiet i psykologi under veiledning av psykologspesialister. I likhet med Psykhjelpen for ungdom startet Psykhjelpen for de minste opp som et forebyggingsprosjekt finansiert av Damm stiftelsen via Rådet for psykisk helse. Etter avsluttet prosjektperiode ble Psykhjelpen for de minste implementert som et fast tilbud for byens befolkning, og et fast praksistilbud for psykologstudentene (23).

 

Psykhjelpen for de minste er et tilbud for gravide og småbarnsforeldre, og barn opp til seks år. Ved å ha et eget tilbud for denne målgruppen på helsestasjonen normaliserer vi at graviditet og spedbarnsalderen kan være en krevende tid der foreldrene kan ha behov for psykologisk rådgivning og behandling. Det er også viktig at tilbudet er lett tilgjengelig på helsestasjonen hvor familiene likevel kommer til graviditetskontroll eller på helsekontroll med barnet sitt. Særlige kjennetegn ved målgruppen er de store personlige endringene de opplever; hormonelt, fysisk, personlig og relasjonelt, samt det å bli kjent med den nye babyen. Forventningen om å være lykkelig skaper ofte skam hos kvinner og menn som opplever den perinatale fasen som strevsom. Mange nybakte foreldre er søvndepriverte og slitne, og det er krevende å få hverdagen til å gå rundt.

 

Under disse omstendighetene kan det være vanskelig å avklare for seg selv om man faktisk har behov for hjelp, finne overskudd til å oppsøke hjelp og til å motta hjelp. Å foreslå selvhjelpsbøker for deprimerte barselkvinner og fedre eller å tilby samtaleterapi med hjemmelekser, kan bidra til en økt opplevelse av mislykkethet eller behandlingsfrafall. Vår erfaring er at det er viktig med et tett samarbeid med andre kommunale instanser, frivillighetsorganisasjoner og spesialisthelsetjenesten. Tiltak kan være avlastning, sosiale støtte, å bidra til å løse par- og familiekonflikter, psykoedukasjon eller å tilby enkle kognitive mestringsmetoder for å håndtere hverdagen. Det kan være hjelp til bevisstgjøring av negative automatiske tanker og kognitive bias (eks. overgeneralisering, svart-hvitt tenking, tankelesing og diskvalifisering), og tilby enkle teknikker for å redusere grubling og bekymring (24). For mer informasjon om Psykhjelpen for de minste, se nettsiden (25).

 

Klinisk relevans og avsluttende kommentar

Graviditet og spedbarnsalder er en viktig overgangsperiode i livet der både foreldre og barn er ekstra sårbare for å utvikle psykiske helseplager. Samtidig er det en periode i livet der det ikke er like lett å oppsøke og få tilpasset hjelp. Tidligere forskning har vist at risikofaktorer for å utvikle psykiske helseplager i perinatal fase er ung alder, manglende støtte fra partner, familie- og sosialt nettverk, og tidligere psykiske helseutfordringer.

Resultater fra SiN-studien viser imidlertid at også kognitive faktorer, slik som maladaptive skjema, oppmerksomhetsbias, grubling og repeterende negativ tenking, er viktig i perinatal fase, og kan ha betydning for om foreldrene utvikler foreldrestress og depresjon, og hvordan de tolker og knytter seg til barnet sitt.

I tillegg til å være bevisst de allerede kjente risikofaktorene, er det derfor viktig at helsepersonell som møter foreldre i perinatal fase kartlegger deres psykiske helse, tilknytning til egne foreldre og partner, samt negative tanker om seg selv og barnet sitt. Dette gjelder særlig førstegangsfødende foreldre med lite familie- og sosialt nettverk. Samtidig er det viktig å være klar over at barselkvinner og menn fra naturens side er mer bekymret i denne fasen fordi det sikrer spedbarnets overlevelse. Kunsten blir da å normalisere og trygge foreldrene på at de er gode nok, og ikke forsterke deres usikkerhet ved å gå for mye inn i innholdet i bekymringene deres. Vår erfaring fra Blues Mothers og fra Psykhjelpen for de minste er at foreldrene kan få god hjelp gjennom psykoedukasjon og enkle kognitive mestringsmetoder.

Til slutt vil vi minne om at fødsel og barseltid i alle kulturer opp igjennom tidene har vært feiret som en lykkelig begivenhet der det sosiale nettverket på ulike vis har omfavnet og stilt opp for barselkvinnen og støttet familien. Slik har tidligere kulturer beskyttet familiene for de risikofaktorene som vi i denne artikkelen påpeker må ivaretas av det offentlige i dagens helse-Norge, særlig ovenfor de sårbare familiene. Se også Landsforeningen 1001 dager (50).

Takk

I snart 20 år har IPS hatt et nært og godt samarbeid med FH i Tromsø kommune om forskning, tiltaksutvikling og praksis for psykologstudenter. Gjennom SiN-studien fikk jordmødre og helsesykepleiere opplæring i NBO, og sammen fikk vi evaluert implementeringen av metoden. Totalt 2000 foreldre, barn og unge har mottatt rådgivning og behandling på Psykhjelpen, cirka 160 kvinner har deltatt på Blues Mothers, og omtrent 100 psykologstudenter har hatt sin første kliniske praksis på Psykhjelpen. I tillegg har flere studenter skrevet hovedoppgave om Blues Mothers, Psykhjelpen for de minste, og på data fra SiN-studien. Vi vil derfor benytte anledningen å rette en stor takk til FH for det gode samarbeidet.

 

Referanser

  1. Reck, C., Struben K., Backenstrass, M., Stefenelli, U., Reinig, K., Fuchs, T., et al. Prevalence, onset, and comorbidity of postpartum anxiety and depressive disorders. Acta Psychiatrica Scandinavica 2008;118(6):459-468.
  2. O’Hara, M. W., Mc Cabe, J. E. Postpartum depression: Current status and future directions. Annual Review of Clinical Psychology 2013;379-407.
  3. Matthey, S., Barnett, B., Ungerer, J., Waters, B. Paternal and maternal depressed mood during the transition to parenthood. Journal of Affective Disorders 2000;60(2):75-85.
  4. Bergström, M. Depressive symptoms in new first-time fathers: Associations with age, sociodemographic characteristics, and antenatal psychological well-being. Birth 2013;40(1):32-38.
  5. Serhan, N., Ege, E., Ayranci, U., Kosgeroglu, N. Prevalence of postpartum depression in mothers and fathers and its correlates. Journal of Clinical Nursing 2013;22(1-2):279-284.
  6. Ngai, F. W. Ngu, S. F. Predictors of maternal and paternal depressive symptoms at postpartum. Journal of Psychosomatic Research 2015;78(2):156-161.
  7. Skovgaard, A. M., Houmann, T., Christiansen, E., Landorph, S., Jørgensen, T., Team, C. S., . . . Samberg, V. The prevalence of mental health problems in children 1½ years of age–the Copenhagen Child Cohort 2000. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2007, 48(1), 62-70.
  8. Wichstrøm, L., Berg‐Nielsen, T. S., Angold, A., Egger, H. L., Solheim, E., Sveen, T. H. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2012, 53(6), 695-705.
  9. Goodman, S. H., Rouse, M. H., Connell, A. M., Broth, M. R., Hall, C. M., Heyward, D. Maternal depression and child psychopathology: a meta-analytic review. Clinical child and family psychology review 2011, 14(1), 1-27.
  10. Hanington, L., Heron, J., Stein, A., Ramchandani, P. Parental depression and child outcomes–is marital conflict the missing link? Child: care, health and development 2012, 38(4), 520-529.
  11. Martins, C., Gaffan, E. A. Effects of early maternal depression on patterns of infant–mother attachment: A meta-analytic investigation. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 2000;41(06):737-746.
  12. Murray, L. The impact of postnatal depression on infant development. Journal of Child Psychology and Psychiatry 1992;33(3):543-561.
  13. Field, T. Postpartum depression effects on early interactions, parenting, and safety practices: A review. Infant Behavior and Development 2010;33(1):1-6.
  14. Feldman, R., Granat, A., Pariente, C., Kanety, H., Kuint, J., Gilboa-Schechtman, E. Maternal depression and anxiety across the postpartum year and infant social engagement, fear regulation, and stress reactivity. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 2009;48(9):919-927.
  15. Kingston, D., Tough, S., Whitfield, H.. Prenatal and postpartum maternal psychological distress and infant development: A systematic review. Child Psychiatry & Human Development 2012;43(5):683-714.
  16. Cummings, E. M., Davies, P.T. Maternal depression and child development. Journal of Child Psychology and Psychiatry 1994;35(1):73-122.
  17. Field, T. Maternal depression effects on infants and early interventions. Preventive Medicine 1998;27(2):200-203.
  18. Goodman, S.H., Gotlib, I.H. Risk for psychopathology in the children of depressed mothers: A developmental model for understanding mechanisms of transmission. Psychological Review 1999;106(3):458.
  19. Murray, L., Cooper, P. J. Effects of postnatal depression on infant development. Archives of Disease in Childhood 1997;77(2):99-101.
  20. Høivik, M. S., Eberhard-Gran, M., Wang, C. E. A., Dørheim, S. K.Perinatal mental health around the world: priorities for research and service development in Norway. BJPsych International 2021. ISSN 2056-4740.s doi: doi:10.1192/bji.2021.2.
  21. Wang, C. E., Berge, K., Arnesen, Y., Breivik, C., Johnsen, L. I., Bruun-Hansen, T., Jentoft, G., Skre, I.Psykhjelpen på Tvibit: En psykologisk rådgivningstjeneste på ungdommens kulturhus midt i Tromsø sentrum. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2007; Volum 44 (3). ISSN 0332-6470.s 247 – 253. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=12046&a=Kapittel
  22. Bohne, A., & Wang, C. E. A. Psykhjelpen for de minste. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2017, 54(8), 745-752. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2017/08/psykhjelpen-de-minste
  23. Wang, C. E. A. Når den lykkeligste tiden blir vond og vanskelig. Stiftelsen DAM i samarbeid med Rådet for psykisk helse (sist oppdatert 22. mars 2021). Intervju og sluttrapport. https://dam.no/prosjekter/nar-den-lykkeligste-tiden-blir-vond-og-vanskelig/
  24. Bohne, A., Galaaen, K., Wang, C. E. A. Psykhjelpen – et lavterskeltilbud. Tidsskrift for helsesøstre 2017, 3, 50-52. https://site.uit.no/psykhjelpen/files/2018/06/Psykhjelpen-1.pdf
  25. Psykhjelpen – et lavterskeltilbud (nettside): https://site.uit.no/psykhjelpen/
  26. Kristensen, K. V., Dalseth, A. K., Moldestad, L., Wallan, S., Lorem, G. F., Jentoft, G., Wang, C. E. A.Blues Mothers: et gruppebasert mestringstilbud ved fødselsdepresjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2015; Volum 52 (5). ISSN 0332-6470.s 405 – 412. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=441555&a=3
  27. Blues Mothers – for fagfolk som hjelper nedstemte spedbarnsmødre (nettside):http://www.bluesmothers.no
  28. Depresjon og kognitiv sårbarhet (nettside): https://uit.no/project/depkog
  29. God start for små i nord (nettside): https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=628865
  30. Joormann J., Gotlib, I. H. Selective attention to emotional faces following recovery from depression. Journal of Abnormal Psychology 2007;116(1):80.
  31. Leppänen, J. M., Milders, M., Bell, J. S., Terriere, E., Hietanen, J. K. Depression biases the recognition of emotionally neutral faces. Psychiatry Research 2004;128(2):123-133.
  32. Leyman, L., De Raedt, R., Schacht, R., Koster, E. H. Attentional biases for angry faces in unipolar depression. Psychological Medicine 2007;37(03):393-402.
  33. Surguladze, S. A., Young, A. W., Senior, C., Brébion, G., Travis, M.J., Phillips, M. L. Recognition accuracy and response bias to happy and sad facial expressions in patients with major depression. Neuropsychology 2004;18(2):212.
  34. Joormann, J., Gotlib, I. H. Is this happiness I see? Biases in the identification of emotional facial expressions in depression and social phobia. Journal of Abnormal Psychology 2006;115(4):705.
  35. Stein, A., Arteche, A., Lehtonen, A., Craske, M., Harvey, A., Counsell, N., et al. Interpretation of infant facial expression in the context of maternal postnatal depression. Infant Behavior and Development 2010;33(3):273-278.
  36. Arteche, A., Joormann, J., Harvey, A., Craske, M., Gotlib, I. H., Lehtonen, A., et al. The effects of postnatal maternal depression and anxiety on the processing of infant faces. Journal of Affective Disorders 2011;133(1):197-203.
  37. Maack, J. K., Bohne, A., Nordahl, D., Livsdatter, L., Lindahl, Å. A.W., Øvervoll, M., Wang, C. E. A., Pfuhl, G. Tromso Infant Faces Database (TIF): Development, validation and application to assess parenting experience on clarity and intensity ratings. Frontiers in Psychology 2017; Volum 8. ISSN 1664-1078.s 1 – 13.s https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2017.00409/full
  38. Wang, C. E., Halvorsen, M., Eisemann, M., Waterloo, K.Stability of dysfunctional attitudes and early maladaptive schemas: A 9-year follow-up study of clinically depressed subjects. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry 2010; Volum 41 (4). ISSN 0005-7916.s 389 – 396. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0005791610000509?via%3Dihub
  1. Evans, J., Heron, J., Lewis, G., Araya, R., Wolke, D. Negative self-schemas and the onset of depression in women: Longitudinal study. British Journal of Psychiatry 2005;186:302-307.
  2. Barnum, S. E., Woody, M. L., Gibb, B. E. Predicting changes in depressive symptoms from pregnancy to postpartum: The role of brooding rumination and negative inferential styles. Cognitive Therapy and Research 2013;37(1):71-77.
  3. Nugent, J. K., Keefer, C. H., Minear, S., Johnson, L. C., Blanchard, Y. Understanding newborn behavior & early relationships: The Newborn Behavioral Observations (NBO) system handbook: Brookes Pub 2007.
  4. Høifødt, R. S., Nordahl, D., Pfuhl, G., Landsem, I. P., Thimm, J. C., Ilstad, L. K. K., Wang, C. E. A. Protocol for the Northern babies longitudinal study: predicting postpartum depression and improving parent–infant interaction with The Newborn Behavioral Observation. BMJ Open 2017; Volum 7 (9). ISSN 2044-6055.s http://hdl.handle.net/10037/11606
  5. Høifødt, R. S., Nordahl, D., Pfuhl, G., Landsem, I. P., Thimm, J., Bohne, A., Ilstad, L. K. K., Wang, C. E. A.Protokoll for God start for Små i Nord-studien – prediksjon av postpartum depresjon og styrking av foreldre-barn-samspill med The Newborn Behavioral Observation. Best Practice Nordic 2020. https://bpno.no/artikler/protokoll-for-god-start-for-sma-i-nord-studien-prediksjon-av-postpartum-depresjon-og-styrking-av-foreldre-barn-samspill-med-the-newborn-behavioral-observation/
  6. Bohne, A., Nordahl, D., Lindahl, Å., Ulvenes, P. G., Wang, C. E. A., Pfuhl, G.Emotional Infant Face Processing in Women With Major Depression and Expecting Parents With Depressive Symptoms. Frontiers in Psychology 2021; Volum 12. ISSN 1664-1078.s
    https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2021.657269/full
  7. Nordahl, D., Høifødt, R. S., Bohne, A., Landsem, I. P., Wang, C. E. A., Thimm, J.Early maladaptive schemas as predictors of maternal bonding to the unborn child. BMC Psychology 2019; Volum 7 (23). ISSN 2050-7283.s https://bmcpsychology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40359-019-0297-9
  8. Nordahl, D., Rognmo, K., Bohne, A., Landsem, I. P., Moe, V., Wang, C. E. A., Høifødt, R. S.Adult attachment style and maternal-infant bonding: the indirect path of parenting stress. BMC Psychology 2020; Volum 8. ISSN 2050-7283.s https://bmcpsychology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40359-020-00424-2
  9. Bohne, A., Høifødt, R. S., Nordahl, D., Landsem, I. P., Moe, V., Wang, C. E. A., Pfuhl, G. The role of early adversity and cognitive vulnerability in postnatal depression, submitted.
  10. Bohne, A., Høifødt, R. S., Nordahl, D., Moe, V., Landsem, I. P., Vannebo, U. T., Holstad, S. L., Wang, C. E. A., Pfuhl, G. Transaction of parental cognition, stress and depressive symptoms, and infant regulatory problems, submitted.
  11. Høifødt, R. S., Nordahl, D., Landsem, I. P., Csifcsák, G., Bohne, A., Pfuhl, G., Wang, C. E. A. (2020). Newborn Behavioral Observation, maternal stress, depressive symptoms and the mother-infant relationship: results from the Northern Babies Longitudinal Study (NorBaby). BMC Psychiatry 2020; Volum 20. ISSN 1471-244X.s 1 – 14.s https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-020-02669-y
  12. Landsforeningen 1001 dager (nettside): https://www.landsforeningen1001dager.no