Det første nummeret av Tidsskrift for kognitiv terapi ble utgitt i januar 2000. Det var trykket på hvitt glanset halvstivt papir i A5-format og bar navnet Kognitiv terapi i Norge, med undertittelen Magasin for Norsk Forening for Kognitiv terapi. Målet var fire utgivelser i året. Det har gått noen år siden den gang.
Den første årgangen av tidsskriftet hadde K. Gunnar Götestam som redaktør. I 2001 overtok Ole Johan Hovland. Han hadde vervet i tre år. Undertegnede overtok redaktørrollen i 2004. Tonje W. Kennair hadde i en periode funksjonen som redaksjonskomité. Tidsskriftet fikk i 2004 et mer profesjonelt layout, og ble frem til 2017 trykket og sendt til medlemmene i posten. Etter en periode fra 2017, hvor tidsskriftet ble sendt medlemmene på e-post som en PDF-fil, ble det fra og med april 2018 heldigitalisert, med åpen tilgang på nettet.
Som den oppvakte leser kanskje alt har merket seg har tidsskriftet vært gjennom fire faser. Først som en enkel liten trykksak på glanset papir, så som tidsskrift på papir med eget design og bruk av bilder, så en kort periode som PDF-fil før det ble til et digitalt tidsskrift med åpen tilgang. Hva neste fase blir får fremtiden vise.
Fra tanke til handling
Tidsskriftet er også en viktig kilde til jubileumsboken som Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT) utgir nå ved årsskiftet. Boken har fått tittelen «Fra tanke til handling», en tittel som henviser til det det som faktisk skjedde, samtidig som det er et lite hint om navneendringen som fant sted i jubileumsåret. Som kjent heter foreningen nå Norsk forening for kognitiv atferdsterapi. Dessuten er jo målet i terapi ofte å omsette endrede tankemønstre til handling.
Arbeidet med boken har tatt tid, men det har vært en spennende reise å bevege seg bakover i NFKT sin historie. Deler av boken har hentet stoff fra tidligere publiserte artikler, men mye er nyskrevet i forbindelse med jubileumsåret. Ett kapittel gir en oppdatert status for KAT i dag, det er nye portrettintervjuer, jubileumskonferansen med tilhørende jubileumsmiddag er behørig omtalt og NFKT sin historie er for første gang forsøkt fremstilt på en oversiktlig måte.
Foto: Arne Repål
Tre aktive tiår
Selv om kognitiv atferdsterapi ble praktisert flere steder i landet også før NFKT ble stiftet, er det først i de tre tiårene etter av foreningen ble dannet at utviklingen virkelig har skutt fart. Fra å være en relativt lite utbredt behandlingsmetode har KAT vokst både med hensyn til antall terapeuter og med tanke på anvendelsesområder. Til å begynne med var det angst og depresjon som var hovedtema, siden har det det blitt en behandlingsform som anvendes for en rekke ulike lidelser og på områder utenfor den tradisjonelle psykoterapien. En stor andel av selvhjelpsbøker og lærebøker utgitt i denne perioden har vært tuftet på KAT. Samtidig har KAT vært en viktig del av utviklingen av behandlingstiltak på digitale plattformer. Utviklingen vitner om vilje til nytenkning og en søken etter å anvende terapiformen på nye måter. Samtidig er KAT den behandlingsmetoden det er forsket mest på. Noen synes nok KAT har vokst seg vel store og det finnes nok eksempler på at terapiformen har blitt litt vel høy på seg selv. Men det er den kanskje ikke helt alene om?
Men er det en ting jeg synes NFKT har vært flinke til så er det å ikke kritisere andre terapiretninger.
Jeg vil likevel hevde at NFKT ikke først og fremst har søkt makt, men vært opptatt av å nå ut med kunnskapsbaserte behandlingsmetoder på ulike arenaer. Som en følge av at NFKT har oppnådd det siste, har foreningen nok også oppnådd makt. Vi blir spurt til råds, blir lyttet til og har fått ansvar for flere større kompetansehevende tiltak. Vi har selvsagt også mottatt kritikk fra enkelt hold. Det skal vi ta til oss, det har vel kanskje også hendt den har vært berettiget. Men er det en ting jeg synes NFKT har vært flinke til så er det å ikke kritisere andre terapiretninger. Vi er tilfredse med å være en del av mangfoldet så lenge ikke noen prøver å gjøre terapibegrepet til sitt eget.
Gøy på landet?
Da jeg startet på Redaksjonelt denne gangen befant jeg meg på Gardermoen. Jeg var der for å delta på årets veilederkonferanse med derpå følgende styremøte. I vakkert høstvær var jeg sammen med ca. 90 andre kognitive atferdsterapeuter kommet for å høre Vidar Husby snakke om målbevisst ferdighetstrening og Erlend Aschehoug ta oss med inn i skjematerapiens verden. Deltakerlisten så nesten ut som den kunne vært fra forrige konferanse eller konferansen før den igjen, men etter nøyere gjennomlesning fant jeg noen nye navn! Det er bra. NFKT trenger at nye krefter kommer til.
Veilederkonferansen fant sted en torsdag og en fredag. Lørdag var det styremøte i NFKT fra klokken 10.00 -18.00. Medlemmer av styret som hadde deltatt på veilederkonferansen overnattet derfor på hotellet. Ulempen ved det er at Scandic Oslo Airport ligger utenfor allfarvei. Det er ikke mulig å få tak i de fredagsavisene jeg pleier å lese uten å begi seg helt inn til Oslo.
NFKT trenger at nye krefter kommer til.
Det var som vanlig en lang saksliste som skulle behandles på NFKT sitt styremøte, og sakene spente vidt, fra det enkle til det mer komplekse, fra det rent faglige til det organisatoriske. En av sakene denne gangen var en orientering om en undersøkelse som er gjort om i hvilken grad helsepersonell faktisk anvender KAT etter endt utdannelse i regi av foreningen. Den kan du lese om i artikkel Fra utdanning til praksis: Hva og hvordan bruker man det man har lært i KAT utdanningen? skrevet av Jan Ivar Røssberg og Jon Fauskanger Bjåstad. En annen spennende sak det ble orientert om var en studie på effekten av ferdighetstrening. Den vil bli publisert i løpet av 2025.
Gjør øvelse mester?
I 2013 vedtok styret i NFKT at utdanningene skulle styrkes i form av ferdighetstrening. En som fikk i oppdrag å bidra til dette oppdraget var Peter Prescot. I TFKT nr. 4 2013 hadde han en artikkel med tittelen Styrking av NFKTs utdanninger med praktisk trening hvor han skrev om bakgrunnen for satsingen. Dette bidraget er det siste i den lille spalten Edel årgang hvor vi trykker opp igjen et tidligere bidrag i anledning 30-års jubileet. Valget av nevnte artikkel er ikke tilfeldig. Nå, snart 10 år siden innføringen foreligger det som nevnt en studie av effekten som vil bli publisert neste år.
Digital Psychology Nordics
I høst ble den første nordiske konferansen for psykologer med tema psykologer og digitale verktøy avholdt på nett. 270 deltakere vitner om interesse for temaet. Alle de nordiske landene var representert. De fleste digitale verktøy og behandlingsprogrammer som brukes i dag bygger på prinsipper fra KAT. Denne terapiformen har således spilt en stor rolle her. Andreas Petersen har i artikkelen Digital Psychology Nordics samlet sine inntrykk fra konferansen.
En dannelsesreise
Redaktøren har vært på en liten rundtur Malaga – Madrid – Paris denne høsten. Ved siden av god mat og drikke, byvandringer og omfattende museumsbesøk prøvde han også å sjekke hvilken status KAT har i Spania og Frankrike. I Paris møtte Redaktøren Flanøren som var åndelig veileder og veiviser den lille uken han var der. Alt dette skjedde i skyggen av en høyst innpåsliten Ernest Hemingway. Du finner en reiseskildring i denne utgaven av Kognitive sidesprang, som har fått den megetsigende tittelen Malaga – Madrid – Paris.
Når vi først har nevnt Flanøren – flaneriet har denne gangen fått tittelen Adieu Paris. Ine Jareid ser tilbake på årene i Paris. Over nyttår flytter hun til København. I flaneriet skriver hun om det å være vitne til at Notre-Dame sto i brann. Ved en tilfeldighet var jeg til stede da de testet klokkene etter at kirken var restaurert.
Året som gikk
Da skulle det meste være sagt. Nesten. Annelise Fredriksen var gjest i årets siste Kognitive fredagslunsj. Der snakket vi om NFKT sin historie, status i dag og litt om fremtiden. I årets siste leder skriver hun om året vi har lagt bak oss og litt om det som kommer.
Vi lever i usikre tider. Det er kanskje ikke noe nytt, men jeg merker at flere og flere opplever at denne usikkerheten har begynt å bli noe de kan ta og føle på. Den begynner å ta en større plass i folks liv. Den begynner å bli noe de må forholde seg aktivt til. Når jeg ser tilbake på dette året synes jeg også å ha fått bekreftet at det ikke er fornuften som styrer. Det er vel heller ikke noe nytt, men jeg liker det ikke.
Etterklang
Jeg har lest meg til at vi blant annet består av hydrogenatomer som stammer fra de to første sekundene etter The Big Bang så vel som atomer fra stjernene. Det er et under stort nok fort meg. For de av dere som måtte ønske seg en litt alternativ julefortelling kan jeg varmt anbefale Podcasten Crash Cours Pods: The Universe. Det er en serie samtaler mellom forfatteren John Green og astrofysiker Katie Mack. Stoff til undring og ettertanke!
Som tidligere nevnt – da jeg i Paris tidligere i høst sto utenfor bokhandelen Shakespeare and Company kikket jeg over på kirken Notre-Dame som brant for noen år siden, men som nå nesten var ferdig restaurert og skulle gjenåpnes om noen uker. Tilfeldighetene ville at de denne litt hustrige formiddagen testet kirkeklokkene for første gang. Jeg fikk gjort et lydopptak som jeg tenkte skulle få blande seg med norske kirkeklokker når julen ringes inn her hjemme.
Det fikk meg til å tenke på begrepet yrkesstolthet, og den gode følelsen det er å være med på å bygge opp noe.
Synet av kirken fikk meg til å tenke på at alt som bygges forvitrer eller rives ned med tiden. Noe ødelegges ved et uhell, annet med hensikt. Det er mye ondskap i verden, den skiller ikke mellom religioner eller landegrenser, finner seg til rette overalt. Det er lett å tenke at hat er den seirende følelsen, men det finnes en hverdag som leves i det stille og det finnes mange enkeltmennesker som vil det gode. Ikke la dem bli borte i mørket. Selv ble jeg litt rørt av å lese om de mange bygningsarbeiderne som var med på å restaurere Notre-Dame og som ikke ville la seg pensjonere, selv i et land hvor man har sloss for en tidlig pensjonsalder. De ville være med på restaureringsarbeidet. Det fikk meg til å tenke på begrepet yrkesstolthet, og den gode følelsen det er å være med på å bygge opp noe. Jeg håper mange av NFKT sine medlemmer også kan kjenne på slike følelser i denne mørketiden.