Forfatter
Selvbiografien til forfatteren Georges Simenon har den underfundige tittelen «When I was old.» Å se seg tilbake kan være en blandet opplevelse. Men slik er livet, fylt av skuffelser, men også gledelige overraskelser og bekymringer som aldri ble innfridd. Her er noen små glimt fra redaktørens hverdag de siste månedene, og litt om bidragene til Tidsskrift for kognitiv atferdsterapi nr. 3, 2024. Mange av dem handler om terapi på digitale plattformer. Påfallende mange av dem omtaler høsten, så da er den vel på gang da!
Undervisning og møter i Oslo kan av og til kombineres med sosiale aktiviteter på kveldstid. Jeg skulle således egentlig hatt en hyggelig aften på Theatercafeen en onsdag i midten av september, men hun som skulle vært mitt selskap måtte dessverre melde avbud dagen før. Jeg valgte å avbestille. I stedet gikk jeg til innkjøp av vin, noen nye bøker, litt mat og installerte meg på hotellrommet. Det virket mer tiltrekkende enn å sitte på Theatercafeen og holde selvoppgjør med seg selv, slik det gikk med Holmen i Sigurd Hoels romanen 14 dager før frostnettene. Den skrev jeg om for snart 730 dager siden i denne spalten, under tittelen Før frostnettene. Det er med andre ord utallige hotellrom siden, mange timer på flyplasser og timer i kjedelig selskap med Vy og Bane Nord under mottoet «På sporet av den tapte tid.» De to siste har vi mye å lære av. Det er få som klarer å ta det å mislykkes gang på gang med så stor stoisk ro!
Høstkveld. Foto A. Repål
Forventningens sødme
Mitt ærend i Oslo denne onsdagen var å lede oppstartsmøte med det nye Interregionalt kompetansenettverk for digitale helsetjenester (IRK). Nettverket kan du lese mer om i artikkelen eBehandling. Nye veger til god psykisk helse, skrevet av Liv Sigrun Sættem Engvik sammen med undertegnede.
Skuffelser henger proporsjonalt sammen med forventinger. Jo større forventinger, jo større skuffelser. Samtidig har jeg opp gjennom årene lært meg å nyte forventningens sødme. Den er helt gratis, og kan, når alt kommer til alt, være like berikende som det fullendte. Så jeg smakte litt på den der jeg satt – lar seg utmerket kombinere med tørr italiensk hvitvin.
Arbeidssted. Foto A. Repål
Å installere seg på hotellrommet ved ankomst hører med til livets små gleder. Det eneste som kan skape skår i gleden er om det mangler en god stol å sitte i og et skrivebord, begge med ditto egnet belysning. Er dette på plass er det bare å pakke ut den bærbare, få kontakt med verden via nettet, koble til Bluetooth høyttaleren og dandere skrivebordet med medbragt lesestoff, notisbok og penn.
Om å være realistisk
Et noenlunde greit liv avhenger i stor grad av om forventningene vi har til det er realistiske. Hva som er «realistisk» i denne sammenhengen avhenger nok litt av hvem man spør. Behandling på digitale plattformer er kommet for å bli. Det er viktig å ha en realistisk holdning til de mulighetene teknologien gir, men realisme innebærer også å se mulighetene. Andelen pasienter som mottar behandling på digitale plattformer er fortsatt lav. Det kan skyldes flere ting, blant annet skepsis til det som er nytt.
eBehandling, som er den betegnelsen som er vedtatt brukt i spesialisthelsetjenesten, er ikke en løsning for alle, men den kan være nyttig for langt flere enn de som mottar slik behandling i dag. Og skal vi være realistiske vil vi i fremtiden ikke kunne hjelpe alle som har behov for behandling ved hjelp av tradisjonell ansikt til ansikt terapi. Vi klarer det heller ikke i dag. Noen av de spørsmålene som ofte kommer knyttet nettbaserte behandlingstilbud har Andreas Petersen forsøkt å besvare i artikkelen eBehandlingen – spørsmål og svar.
Om det opprinnelige
En bok jeg av og til blar i er Epiktets håndbok Om kunsten å leve. Det er en av Epiktets elever, Lucius Flavius Arrian, som har nedtegnet Epiktet sine tanker. Hvor etterrettelig disse nedtegnelse er strides de lærde om. Er dette virkelig Epiktets egne ord, eller har Arrian tatt seg store friheter i det han skrev? Med andre ord, er teksten «ekte», eller «opprinnelig»? Det får vi kanskje aldri vite. Og spiller det egentlig noen stor rolle, så lenge vi opplever mye av det som står i Om kunsten å leve som visdomsord? Ord som gir gjenklang selv i dag?
Det er en av Epiktets elever, Lucius Flavius Arrian, som har nedtegnet Epiktet sine tanker.
Dette berører noe av det som er tema for Kognitive sidesprang denne gangen. Det skrives mye om kunstig intelligens (KI) for tiden. Selve begrepet antyder at det finnes en motsats, ekte intelligens (EI). Og det er jo ingen tvil om hvem som besitter den? Det er noe sort-hvitt over motsetningene ekte – kunstig. Kanskje er det ikke alltid like lett å skille mellom dem, kanskje finnes det noe mellom de to ytterpunktene? Sidespranget har denne gangen tittelen Det ekte og det kunstige.
Trekkfugler
Det har vært en vakker sensommer, men de første tegnene på høst har begynt å melde seg. Kanskje derfor Annelise Fredriksen har søkt sydover. Hun er i Spania når hun mottar et lite hint fra meg om at jeg snart trenger en ny lederartikkel. Før det har hun vært på EABCT-konferansen i Beograd. Denne og andre høstlige aktiviteter kan du lese mer om under spalten Leder som denne gangen har fått tittelen En travel høst.
Ine Jareid tilbringer stort sett dagene sine i Paris, selv om det blir noen turer til Norge iblant. Flaneriet denne gangen har tittelen Hjerte, ånd og sjel. De tre begrepen er kanskje ikke blant de mest brukte i stammespråket til kognitive atferdsterapeuter. Vi er jo litt jordnære, vil noen hevde. Men alt til sitt bruk. Flaneriet handler om flanørens nye forsett som innebærer å trosse et trist høstvær og begi seg ut i Paris i en uhemmet jakt på kunst og kultur.
Det kan virke som om friluftslivet, nordmenns foretrukne fritidsaktivitet, ikke er tilstrekkelig mot tungsinnet.
Jeg leser på NRK sine nettsider at over 500 000 nordmenn angivelig sliter med høst- og vinterdepresjon. Det kan virke som om friluftslivet, nordmenns foretrukne fritidsaktivitet, ikke er tilstrekkelig mot tungsinnet. Alternativt at vi blir mer passive på denne årstiden. Det frister kanskje ikke like mye med turer i skog og mark? Da kan kanskje det å oppsøke kunst og kultur være et supplement eller et godt alternativ?
Fra arkivene
Vi fortsetter med å løfte frem tidligere publiserte artikler i anledning jubileumsåret. Denne gangen er det Patrick A. Vogel og medforfattere som publiseres på nytt. De skriver om behandling av OCD via videokonsultasjoner. Artikkelen sto på trykk i Tidsskrift for kognitiv terapi nr 3, 2009 og har tittelen Kan kognitiv atferdsterapi bli tilgjengelig for flere gjennom ny teknologi? Et betimelig spørsmål som er like aktuelt i dag! Dette var mange år før pandemien satte fart i bruken av videokonsultasjoner, og artikkelen er et godt eksempel på at kognitive atferdsterapeuter er opptatt av å tenke nytt, ikke bare fordi man må, men fordi man ser nye muligheter.
Here, there and everywhere
Når jeg skriver dette sitter jeg i Toscana, i en villa fra 1500 tallet som ligger i åssiden ovenfor Lucca. Det har vært flere fagsamlinger her i regionen i regi av NFKT, og mange kognitive atferdsterapeuter har nok gode minner herfra. Det er rester av sommer her, med stenk av høst. Herfra går turen med tog via Firenze og Milano til Bergamo.
Arbeidssted Foto A. Repål
Mulighetene for å jobbe borte fra, enten det handler om å delta på møter, besvare eposter, skrive, veilede eller tilby behandling på nett gir en frihet som var utenkelig for få år siden. Ikke et ondt ord om arbeidsfellesskap og den gode samtalen ansikt til ansikt, men jeg har også sans for alternativene. «I will be there and everywhere. Here, there and everywhere» for å sitere en kjent sang signert Lennon/McCartney.
