Forfatter
Det er skrevet mye om tynne menn ikledd alt for store dresser i vinter. Det sies at klær skaper folk, de bidrar visstnok også til lange hopp. Det er lenge siden etikk ble byttet ut med taktikk innen hoppsporten. Det handler ikke om å delta, det handler om å vinne, med alle midler. Ingen grunn til å la seg overraske. Det er det toppidrett handler om. Det er ikke særlig vakkert, det er neppe sundt og det kan vel knapt kalles rettferdig. Men la dem nå holde på med sitt. Det var noe annet enn klesdrakten som fanget min interesse i vinter.
Ved en tilfeldighet kom jeg over nyheten om at den tyske hopperen Philipp Raimund valgte å stå over det første rennet i skiflygerbakken Planica på grunn av høydeskrekk. I et innlegg skriver han at han lenge har slitt med skrekk for høyder, men at det som regel ikke er et problem. Det hender dog det skaper trøbbel, særlig under skiflyging. Da hender det kroppen reagerer uten at han helt har kontroll over den.
Tanken på at noen som sliter med høydeskrekk setter utfor en skiflygerbakke er dypt imponerende. Her snakker vi om å trosse kroppens naturlige signaler. Noen vil kanskje kalle det dumdristig, men det gjelder vel like mye de som ikke sliter med høydeskrekk. Men som det er, min nysgjerrighet var vekket. Folk som gjør ting på tross av, ikke på grunn av, interesserer meg, enten dressen er for liten, for stor eller akkurat passe. Skreddersøm kan tydeligvis være så mangt.
Døden om ettermiddagen er en bok av Ernest Hemingway. Den handler om tyrefekting. Det er også en aktivitet med høyst diskutabel etikk. Poenget her er at Hemingway, som likte å omgås tyrefekterne, i boken beskriver angsten mange av dem kjempet mot før de gikk ut i ringen for å møte oksen. Men det er flere som trosser angsten, eller frykten ville kanskje noen si, farene vi snakker om er høyst reell her, enten du setter utfor skiflygingsbakken, går i ringen for å møte oksen, kaster deg på sykkel nedover bratte fjellveger eller raser nedover fjellsiden i 120 km i timen med to planker på beina. Svært mange som holder på med dette har lært seg å trosse frykten. De er ikke fryktløse.
Han hevdet at ingen følelse fratar sinnet evnen til handling og fornuft like effektivt som frykten.
Men de jeg snakker om her gjør det frivillig. Det er ingen som har tvunget dem til det og i tillegg bringer det dem både ære, penger og berømmelse. Verre da med den som sliter med sosial angst eller agorafobi. Her er det tilsynelatende lite ære og berømmelse å hente på å entre arenaen, der og da føles det nok ofte som man har alt å tape. Trangen til å gjøre som Phillip Raimund og si til seg selv at «jeg står over i dag» er nok stor. Men en ting er å stå over et hopprenn, noe annet et det å stå over livet.
Den britiske politikeren og filosofen, for bare å nevne noen av titlene han kunne smykke seg med, Edmund Burke, har skrevet en bok med tittelen: A Philosophical Enquiry into the Origin of our ideas of the Sublime and Beautiful. På norsk lyder den om mulig enda vakrere: En filosofiske undersøkelse av opphavet til våre forestillinger om det sublime og skjønne. Han hevdet at ingen følelse fratar sinnet evnen til handling og fornuft like effektivt som frykten. Desto mer imponerende når noen tør å møte den.
Nye bidrag
Så all respekt til de mange som på tross av sine psykiske vansker kaster seg ut i livet. En del av de som har klart noe, på tross av mer enn på grunn, av kan du lese om i Gjestespalten denne gangen. Her har Jimmy Westerheim, grunnleggeren av The Human Aspect skrevet om Livserfaringsbiblioteket, en digital samling livshistorier, organisert etter tema. Han skriver også om møtet med motbakker i eget liv. Masser av levd liv i Gjestespalten denne gangen altså. The Human Aspect , som også omfatter podkasten HverdagsPsyken har mye å by på, og burde være en nyttig ressurs også for kognitive atferdsterapeuter.
Ine Jareid har flyttet til København hvor hun bodde før hun flyttet til Paris. Etter å ha vært tilbake i den danske hovedstaden noen måneder har hun begynt å undre seg over fenomenet hjemkomst og gjentagelser. Hun spør også om vi kan lære noe av historien? Og kan noe oppleves flere ganger? Vi lever i usikre tider, og hva gjør det med oss? Eller kanskje er det ikke så nytt? Les mer i flaneriet Hjemkomst og gjentagelse.
Flaneriet fikk meg til å tenke på den amerikanske nevrologen George M. Beard. Han var opptatt av at den viktigste grunnen til en utbrett følelse av tretthet i befolkningen skyltes ytre årsaker og ikke individet. Han pekte på økt tidspress i arbeidslivet, stadige omstillinger og økt pågang av informasjon. Det interessante i denne sammenhengen er at han skrev om dette på 1860 tallet. En som også deltok i diskusjonen rundt symptomer på tretthet på denne tiden var psykiateren Knud Pontoppidan. I tidsskriftet Bibliotek for Læger skrev han i 1886:
«Man har sikkert ret til at betegne den overhåndtagende nervøsitet som en av det moderne samfunds største forbandelser. Ikke blot giver den sig vidnesbyrd i den tiltagende hyppighed af sindssygdom og selvmord, men den bidrager i det hele væsentligt til at påtrykke vor tid dens ejendommelige præg. Den større fart, der nutildags er kommen i tilværelsen, den uro og hast, der præger alle forhold, er udtryk for et intensivere hjerneliv…»
Det lyder kjent. Dagens debatt rundt samme tema er et ekko fra svunne tider. En gjentagelse. Noen har erfart det før oss. Men har vi lært noe av det?
Vi er opptatt av hvordan det som skjer oss former oss, men hva med det som aldri hendte?
Sappho er navnet på en kvinnelig lyriker som var bosatt på øyen Lesbos. Hun levde noen hundre år før våre helter stoikerne og epikureerne. Hun skrev om sterke følelser, knyttet til så vel kjærlighet som frykt. Kanskje to sider av samme sak? Begge deler kan kreve mot! I dag har vi bare fragmenter av det hun skrev, men hun synes å ha hatt god kjennskap til hva som skjer i kroppen ved sterke følelser. Hun skrev både om det forløste og det uforløste, og det siste er tema for spalten Kognitive sidesprang denne gangen. Vi er opptatt av hvordan det som skjer oss former oss, men hva med det som aldri hendte?
Under tittelen Nye veger til god psykisk helse skriver Andreas Pettersen om sine inntrykk fra en større samling med tema eBehandling som ble avholdt i Trondheim tidligere i år. Det begynner å skje ting når det gjelder behandling på digitale plattformer. Noe er på gang, både helsepolitisk, teknisk og holdningsmessig.
Annelise Fredriksen gjør om vanlig, flyr i motsatt retning av alle trekkfuglene som har ankommet landet vårt. Et vårlig Spania synes å være å foretrekke fremfor et enda vinterlig Tromsø. I Lederen oppsummerer hun noen av NFKT sine pågående aktiviteter
Jubileumsboken Fra tanke til handling er levert fra trykkeriet. Tung å bære, men forhåpentligvis lett å lese. Under artikkelen med samme navn som bokens tittel kan du lese litt om innholdet og prosessen bak utgivelsen.
I 1978 ga psykiateren Isaac M. Marks ut selvhjelpsboken Living With Fear. Jeg har et eksemplar stående i en bokhylle et sted. Det er lenge siden jeg leste den, men mener å minnes en historie i boken om en jøde som i starten av 2. verdenskrig jobber på en fabrikk, muligens i Frankrike, det er like før de blir okkupert av tyskerne, og en tyskvennlig medarbeider sier litt hånlig: «Du er vel redd nå!» Svaret har jeg aldri glemt: «Ja, og om du hadde vært like redd som meg hadde du ikke vært her nå»
